Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Reset search

Topic

polarekspedisjoner

Results 71 resources

Abstracts

Norén, K.-G. (2018). Kapten Roald Amundsen: I vargskinnspäls och textil. Blir först på Sydpolen. In Polarfararnas kläder : på liv och död (pp. 124–156). Nielsen & Norén.
Sandal, G. M., van deVijver, F. J. R., & Smith, N. (2018). Psychological Hibernation in Antarctica. Frontiers in Psychology, 9, 8 s. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.02235

Human activity in Antarctica has increased sharply in recent years. In particular during the winter months, people are exposed to long periods of isolation and confinement and an extreme physical environment that poses risks to health, well-being and performance. The present study aimed to gain a better understanding of processes contributing to psychological resilience in this context. Specifically, the study examined how the use of coping strategies changed over time, and the extent to which changes coincided with alterations in mood and sleep. Two crews (N = 27) spending approximately 10 months at the Concordia station completed the Utrecht Coping List, the Positive and Negative Affect Schedule (PANAS), and a structured sleep diary at regular intervals (x 9). The results showed that several variables reached a minimum value during the midwinter period, which corresponded to the third quarter of the expedition. The effect was particularly noticeable for coping strategies (i.e., active problem solving, palliative reactions, avoidance, and comforting cognitions). The pattern of results could indicate that participants during Antarctic over-wintering enter a state of psychological hibernation as a stress coping mechanism.
Riffenburgh, B., & Kløver, G. O. (Red. ). (2017). Carsten Borchgrevink and the Southern Cross Expedition, 1898-1900. The Fram Museum.
Holmlund, P., & Martinsson, T. (2016). Den norsk-brittisk-svenska Antarktisexpeditionen (NSBX). In Frusna ögonblick : svensk polarfotografi 1861-1980 (pp. 216–229). Art and Theory Publishing.
Aasheim, S. P. (2014). Polare strøk. Skippere og fangstfolk. Den nye tid. In Norske eventyrere (pp. 59–150, 203–216). Forl. Tom & Tom.
Johnson, C. W. (2014). The Third Expedition, 1910-1912: Antarctica and the Southern Ocean. In Ice ship : the epic voyages of the polar adventurer Fram (pp. 205–270). ForeEdge.
Sandholm, U. A. (2013). Sydpolfarerne Per Savio og Ole Must : liv i grenseland. Temahefter Aas Sandholm.
Jaklin, A., & Jølle, H. D. (2012). Norges ti viktigste polarekspedisjoner (Vol. 139). Norsk Polarinstitutt. http://hdl.handle.net/11250/173399

View on hdl.handle.net
Sandberg, S. (2012). Cecilie Skog. Liv Arnesen. Monica Kristensen. In Polarheltinner : Cecilie Skog, Liv Arnesen, Monica Kristensen, Christiane Ritter, Wanny Woldstad, Ellen Dorthea Nøis, Hanna Resvoll-Holmsen (pp. 45–78, 115–140, 177–210). Gyldendal.
Cox, L. (2011). Belgica. South Pole. The Heroic Dogs. Darkness and Light. Amundsen and Byrd. In South with the sun : Roald Amundsen, his polar explorations, and the quest for discovery (pp. 50–61, 164–184, 188–205). Alfred A. Knopf.
Lund, H. Ø., & Berg, S. F. (2011). Bildeberetninger. Mediebegivenheter. Polprospekter. In Norske polarheltbilder : 1888-1928 (pp. 150–155, 208–211, 256–287). Nasjonalbiblioteket Press.
Skog, C., & Sandberg, S. (2011). Antarktis : 71 dager, 1800 kilometer og én million tanker. Gyldendal.
Kløver, G. O. (Red. ). (2010). Antarctic pioneers : the voyage of the Belgica 1879-99. The Fram Museum.
Amundsen, R., & Kløver, G. O. (Red. ). (2009). Belgicaekspedisjonen 1897-1899 : den første overvintring i Antarktis. Frammuseet.
Gjeldnes, R. (2007). På nåde over Antarktis : verdens lengste skitur : 4804 km. SEAL Adventure.
Kvam, R. (2007). De fire store : og hvordan de ledet sine menn. Gyldendal. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:990715845954702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2011092608218

De satte seg nesten uvirkelige mål. De skulle erobre de siste uoppdagede steder på kloden. Kan deres egenskaper og lederstil fortelle oss hvorfor noen lyktes bedre enn andre? Nansen var først ute. Skituren over Grønland hadde gitt ham ukuelig vågemot: Nå var målet Nordpolen. Siden ville Amundsen samme vei. Britene festet blikket på Antarktis. Først Schackleton, så Scott. Fire menn med store drømmer, sterk vilje, kraftig ego. Som vi vet, skulle ekspedisjonene føre til triumf . og tragedie. I sin nye bok skildrer Ragnar Kvam jr. noen av polarhistoriens mest dramatiske kapitler. Han setter søkelyset på hvem de er, disse fire lederskikkelsene. Hva var det som drev dem? Hvordan ledet de sine menn? Kan deres egenskaper og lederstil fortelle oss hvorfor noen lyktes bedre enn andre? Gjennom fire fortellinger får leseren et fascinerende portrett av "de fire store", av deres evne til å skape motivasjon og lagånd, av deres psykiske utrustning og evne til å takle ekstreme situasjoner. Kvams mål er å kaste nytt lys over det som i siste instans virkelig bestemmer deres måte å lede på deres personlighet.

View on urn.nb.no
Engdal, E. (2005). Polarliv og røre : det var nasjonens største, dyreste og mest prestisjetunge svipptur til Antarktis. En historisk markering av polarnasjonen Norge. Så kom isfronten. Dagens Næringsliv “Magasinet,” 19./20. februar 2005, 22–28.
Kjær, K.-G. (2005). Belgica in the Arctic. Polar Record, 41(3), 205–214. Cambridge Core. https://doi.org/10.1017/S0032247405004420

Belgica, which Adrien de Gerlache used on the first expedition to winter in the Antarctic, was originally a bottlenose whaler named Patria, built in Norway in 1884. She was designed and constructed by Johan Chr. Jakobsen, renowned for his design of polar ships. Patria was sold to Adrien de Gerlache and renamed Belgica in 1896. In 1896–97 she was refitted and equipped in Sandefjord, Norway, for an Antarctic expedition. Nansen and Amundsen met for the first time on Belgica's deck. Late in 1899 Belgica returned to Antwerp after more than two years on an Antarctic expedition. From 1901 to 1904 Belgica returned to bottlenose whaling and, in addition, made a voyage to northeast Greenland to establish depots and build houses for the Baldwin-Ziegler Polar Expedition. In 1905 the Duc d'Orléans chartered her to survey the coast of northeast Greenland, and on her return he bought her. In 1907 and 1909 she sailed on Arctic expeditions led by the Duc d'Orléans and captained by de Gerlache. In 1916 she was sold to Det Norske Kulsyndikat and renamed Isfjord. She became a freighter carrying coal from Longyearbyen to ports in northern Norway. In 1918 she was sold and her new owner converted her into a floating cod-liver oil refinery and fish-processing plant. In 1940 she was impounded by British forces and used as a floating ammunition depot. On 19 May 1940 she was sunk during a German air raid. Her wreck was re-discovered in 1990.

View on www.cambridge.org
Atlis, M. M., Leon, G. R., Sandal, G. M., & Infante, M. G. (2004). Decision Processes and Interactions During a Two-Woman Traverse of Antarctica. Environment and Behavior, 36(3), 402–423. https://doi.org/10.1177/0013916503262217

This investigation assessed an international two-woman team engaged in a 97-day traverse of Antarctica. Measures consisted of preexpedition personality assessments; expedition weekly ratings of individual and team status and work performance; postexpedition semistructured interview. Both participants scored relatively highest on the Multidimensional Personality Questionnaire (MPQ) Absorption scale, the Personality Characteristics Inventory (PCI) Work and Positive Expressivity scales and lowest on the PCI Verbal Aggressiveness scale. One member reported sensed presence experiences, which served as an important motivating factor when fatigued or disappointed about daily progress. Enjoyment and awe of the environment were significant aspects of the daily trek and sources of psychological strength. Advantages of the co-equal dyad were evident in the cooperative nature of decision making and substantial similarities in approach to solving problems. Differences from the usual military command structure in decision-making processes and implications for planetary expeditions are discussed.

View on doi.org
Arnesen, L., Bancroft, A., & Dahle, C. (2003). No horizon is so far : two women and their extraordinary journey across Antarctica. Da Capo Press.

Custom feed

Last update from database: 3/1/25, 3:17 AM (UTC)

Your search

Results 71 resources

Explore

Topic

Resource type

Publication year

Online resource