Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Reset search

Topic

Norge

Results 132 resources

Page 1 of 7

Abstracts

Barr, S. (2021). Roald Amundsens’s Tent at the South Pole. In G. Foscari (Ed.), Antarctic Resolution (pp. 540–544). Lars Muller Publishers.
Jølle, H. D. (2021). Norway’s path to the Antarctic Treaty. Fram Forum, 10, 106–109. https://issuu.com/framcentre/docs/framforum2021-double-pages

View on issuu.com
Berge, A. (2019). Den siste olje. Octavian forlag AS.

Over seks tiår fylte glinsende fett fra hundretusenvis av hval råstoffbehov til multinasjonale konserners margarin- og såpeprodukter. Hoffleverandørene var norske hvalfangere. Fra spekkjelene like etter århundreskiftet ble fyrt opp på Sør-Georgia til det flytende kokeriet Kosmos IV ankret opp i Sandefjord på slutten av 1960-tallet, skulle hvalfangst dominere og forme utviklingen av finansmarked, konsumvarer og kapitalisme i Norge. Dette er en fortelling om eksplosivt voksende rikdom og merkevarebygging, men også en biologisk tragedie. Et nådeløst møte mellom jordens største dyr, effektiv fangsteknologi og konsumindustri. Dette er en flerfasettert historie om et kapitalfattig lands industrialisering, skattesky redere og multinasjonale fettkjemper, men også om ubegrensede offer og tap. Om norsk polarimperialisme og globalt salg utfordret av stormakter og skiftende konjunkturer. Dette er historien om "Den siste olje".
Tjernshaugen, A. (2018). Hvaleventyret : hvordan vi nesten utryddet det største dyret som har levd. Kagge.

Historien om jakten på blåhvalen, verdens største dyr. Blåhvalen var nær ved å bli utryddet av den moderne hvalfangsten med raske båter, sprenggranater og harpunkanon. Lenge utgjorde Vestfold verdens hvalfangstsentrum, og på det meste forlot ti tusen norske menn familien og dro på hvalfangst i fremmede farvann. Det var et blodslit, og et eventyr. Helt fra starten kom det advarsler om at hvalene kunne bli utryddet. For blåhvalen var det på nære nippet. Underarten i Antarktis, som blir aller størst, regnes fortsatt som kritisk truet. I sluttspillet om blåhvalens skjebne ble Norge utfordret av både Storbritannia og Nazi-Tyskland, Japan og Sovjetunionen, som kastet seg inn i kampen om Sørishavets rikdommer. "Hvaleventyret" er en medrivende historie om blåhvalen og hvalfangsten. Den forteller om hvalenes årlige trekk mellom isen og varmere hav, om hvalfangernes livsfarlige pionerferder i polhavene, og om kampen for å redde de siste blåhvalene.
Roberts, P., & Jørgensen, D. (2016). Animals as instruments of Norwegian imperial authority in the interwar Arctic. Journal for the History of Environment and Society, 1(1), 65. https://doi.org/10.1484/J.JHES.5.110829

During the first half of the twentieth century a number of individuals in Norway participated in the transfer of animals from both the Arctic to the Antarctic regions and vice versa. These projects may be conceptualized as a form of imperial acclimatization, following in the footsteps of earlier attempts to transplant both plants and animals from their indigenous ranges to new geographic locations for both practical and recreational purposes. Reindeer were introduced to the island of South Georgia before World War I as Norwegian whalers turned a space previously uninhabited by humans into the operational hub of a booming Antarctic whaling industry. The successful transplantation of reindeer was followed by less successful attempts to transfer muskoxen from Greenland to Svalbard and the Scandinavian mainland, penguins from the Antarctic to the coast of Norway, and dreams of transferring fur seals from south to north. We argue that these attempts constituted both practical attempts to “enrich” the fauna of discrete habitats, but also expressions of Norwegian authority over the polar regions at a time when imperial ambitions in both the Arctic and Antarctic had significant traction within Norway. The transplanted animals may thus be conceived as geopolitical instruments – mastery over fauna as being a means of expressing mastery over space.
Dyrhaug, T. (2015). Kaptein Melsom. Et spennende liv som hvalfanger og skipsreder. Njotarøy : årsskrift, 2015. https://www.notteroyhistorielag.no/kaptein-melsom/

1912 fikk Nøtterøy en ny innbygger. Hvalfangeren H. G. Melsom var vendt hjem fra et hvalfangerliv i det fjerne Østen og kjøpte hus på Ørsnes. Her startet han opp en ny fase i livet, som skipsreder. Høydepunktet i hans karriere var trolig da hvalskuta «Lancing» dro om bord den første hvalen fra en opphalingsslipp i hekken på båten. Med dette var den virkelige pelagiske hvalfangsten i gang. Historien om «Lancing» som det første hvalkokeriet som kunne dra en hel hval om bord, er vel kjent og beskrevet. Dette var starten på den pelagiske hvalfangsten som brakte hvalfangsten inn i en ny fase. Men historien om hvalfangeren og rederen fra Nøtterøy, som var en av dem som sto bak, har ikke vært særlig kjent. Med god hjelp fra barnebarnet Henrik Melsom Henriksen, har Tore Dyrhaug skrevet ned denne historien.

View on www.notteroyhistorielag.no
Rognhaug, M. H. (ed. ). (2014). Norway in the Antarctic. Norsk Polarinstitutt, Norge Utenriksdepartementet. http://hdl.handle.net/11250/218639

View on hdl.handle.net
Rognhaug, M. H. (red. ). (2014). Norge i Antarktis. Norsk Polarinstitutt.
Basberg, B. L. (2013). A Crisis that Never Came: The decline of the Antarctic Whaling Industry in the 1950s and 1960s. The Mariner’s Mirror, 99(2), 196–211. https://doi.org/10.1080/00253359.2013.785136

View on doi.org
Jaklin, A., & Jølle, H. D. (2012). Norges ti viktigste polarekspedisjoner (Vol. 139). Norsk Polarinstitutt. http://hdl.handle.net/11250/173399

View on hdl.handle.net
Amundsen, R., Diesen, J. A., & Lund, H. Ø. (2010). Roald Amundsens sydpolsferd (1910-1912) = Roald Amundsen’s South Pole expedition (1910-1912). Norsk filminstitutt.
Garmel, H. (2010). Whalers’ wives in Vestfold, Norway during the pelagic period. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History III : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 18th and 19th of June 2009 (Vol. 33, pp. 161–168). Vestfoldmuseene IKS, avd. Hvalfangstmuseet.
Ringstad, J. E. (2010). Who owns the history of whaling? The norwegian whaling industry and the writing of modern whaling history. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History III : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 18th and 19th of June 2009 (Vol. 33, pp. 11–24). Vestfoldmuseene IKS, avd. Hvalfangstmuseet.
Roberts, P. (2010). A frozen field of dreams : science, strategy, and the Antarctic in Norway, Sweden, and the British empire, 1912-1952 : a dissertation submitted to the Department of History and the Committee on graduate studies of Stanford University in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy. Peder William Chellew Roberts.
Adie, S., Basberg, B. L., & Lange, A. (2009). The first Antarctic whaling season of Admiralen (1905–1906): the diary of Alexander Lange. Polar Record, 45(3), 243–263. https://doi.org/10.1017/S0032247408008024

The first factory ship of the so-called modern era of Antarctic whaling was Admiralen, arriving together with two smaller catcher boats in the South Shetland Islands in January 1906, after a period of whaling in the Falkland Islands. The expedition leader was Alexander Lange, a Norwegian whaler with a long experience from whaling in northern Norway and Spitsbergen. He kept a diary for a considerable period and this covered several whaling voyages. The one dealing with the pioneer Antarctic season of 1905–1906 has been translated from Norwegian into English and is presented here with an introduction that places the expedition into its wider context.

View on www.cambridge.org
Winther, J.-G., Andersen, R. T., Basberg, B. L., Bomann-Larsen, T., Haugland, J. E., Njåstad, B., Orheim, O., Tveraa, T., & Monsen, O. (2008). Norge i Antarktis : fra erobring til moderne forskning. Schibsted.
Winther, J.-G., Tveraabak, J., Andersen, R. T., Basberg, B. L., Bomann-Larsen, T., Haugland, J. E., Njåstad, B., Orheim, O., Monsen, O., & Goldman, H. V. (2008). Norway in the Antarctic : from conquest to modern science. Schibsted.
Bones, S. (2007). Norway and past International Polar Years—a historical account. Polar Research, 26(2), 195–203. https://doi.org/10.3402/polar.v26i2.6231

Surveying Norway’s role in past International Polar Years (IPYs), this essay by historian Stian Bones contributes to a broader understanding of Norway as a “polar nation”. He describes the strengths of Norway’s scientific traditions in the polar regions, and examines the varying motivations driving Norwegian involvement in the first three IPYs: 1882–83, 1932–33 and 1957–58 (also known as the International Geophysical Year).

View on polarresearch.net
Goldman, H. V. (2007). Polar Research evolves, and Norway and the IPY. Polar Research, 26(1), 1–6. https://doi.org/10.3402/polar.v26i1.6211

View on polarresearch.net
Mageli, E. (2006). Norwegian-Japanese whaling relations in the early 20th century : a case of successful technology transfer. Scandinavian Journal of History, 31(1), 1–16. https://doi.org/10.1080/03468750500517882

View on doi.org

Page 1 of 7

Custom feed

Last update from database: 3/1/25, 3:17 AM (UTC)

Your search

Results 132 resources

Explore

Topic

Resource type

Publication year

Online resource