Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Reset search

Topic

historie

Results 281 resources

Page 3 of 15

Abstracts

Roberts, P. (2010). A frozen field of dreams : science, strategy, and the Antarctic in Norway, Sweden, and the British empire, 1912-1952 : a dissertation submitted to the Department of History and the Committee on graduate studies of Stanford University in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy. Peder William Chellew Roberts.
Walsh, Q. R., & Capelotti, P. J. (red. ). (2010). The whaling expedition of the Ulysses, 1937-1938 (J. C. Bradford & G. A. Smith, Eds.). University Press of Florida.
Kløver, G. O. (2009). Cold recall: reflections of a polar explorer. Fram Museum.
Henriksen, H. M. (2008). Den Norske Antarktis-ekspedisjonen, 1956-60: Norway Station. Polarboken, 2007/08, 29–47.
Aasheim, S. P., & Nævra, A. (2007). Antarktis : en eventyrlig seilas. NRK aktivum.
Barr, S. (2007). De første skiturene i Antarktis. Snø & ski: årbok, 113, 62–69. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017101281192_001

View on urn.nb.no
Bones, S. (2007). Norway and past International Polar Years—a historical account. Polar Research, 26(2), 195–203. https://doi.org/10.3402/polar.v26i2.6231

Surveying Norway’s role in past International Polar Years (IPYs), this essay by historian Stian Bones contributes to a broader understanding of Norway as a “polar nation”. He describes the strengths of Norway’s scientific traditions in the polar regions, and examines the varying motivations driving Norwegian involvement in the first three IPYs: 1882–83, 1932–33 and 1957–58 (also known as the International Geophysical Year).

View on polarresearch.net
Thorsen, E., & Kolle, N. (2007). Hval og politikk : hvalfangstnæringens rolle i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken på 1950-tallet. Universitetet i Bergen.

Siste halvdel av 1950-tallet var en viktig periode i norsk hvalfangst. Norge, som tidligere hadde vært den dominerende hvalfangstnasjonen, var som resultat av hard konkurranse kommet på defensiven i forhold til de andre hvalfangstnasjonene. Den høye hvaloljeprisen, som blant annet var forårsaket av Europas fettbehov i kjølvannet av den andre verdenskrig, resulterte i at nye nasjoner etter krigen engasjerte seg i hvalfangst. For å sikre seg en størst mulig andel av totalkvoten ønsket Sovjetunionen og Japan nå å foreta en kraftig utbygging av sine fangstflåter, noe som ville gjøre situasjonen enda vanskeligere for den norske hvalfangstnæringen. Det var av største viktighet at denne ekspansjonen ble stoppet, siden dette spørsmålet i norske hvalfangstkretser ble oppfattet som et være eller ikke være for norsk hvalfangst. De norske hvalfangstselskapene startet derfor en kampanje for å få regjeringen til å stanse de to landenes utbyggingsplaner. Mitt hovedfokus i denne oppgaven vil være å belyse hvalfangstnæringens rolle i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken på 1950-tallet. For å kunne gi et svar på dette spørsmålet har jeg tatt for meg to av hvalfangstpolitikkens viktigste saker dette tiåret. Den første dreier seg om den nevnte kampen for å stanse Sovjetunionens og Japans ekspansjonsplaner, mens den andre dreier seg om kampen for en ordning med nasjonale kvoter. En studie av disse to sakene gir også innsyn i næringen som helhet. I tillegg til å kartlegge hvalfangstnæringens politiske innflytelse vil det også være viktig å gi en fremstilling av utviklingen innen hvalfangstreguleringen i denne perioden, altså siste halvdel av 1950-tallet. Med begrepet norsk hvalfangstpolitikk, mener jeg den politikken regjeringen utformet og som blant annet ble presentert på de årlige møtene i Den internasjonale hvalfangskommisjonen (IWC). For å kunne gi et godt svar på problemstillingen er det nødvendig å besvare flere underliggende spørsmål. Hvalfangstselskapene organiserte seg tidlig gjennom dannelsen av Norges Hvalfangstforbund. Dette var en organisasjon som kjempet for at hvalfangstredernes interesser ble ivaretatt. Hvalfangstrederne var i tillegg representert i Hvalrådet. Dette var et statlig organ som hadde en rådgivende funksjon i regjeringens utarbeidelse av den norske hvalfangstpolitikken. Følgende spørsmål blir derfor viktige i mitt arbeid: Hvilken rolle spilte Norges Hvalfangstforbund i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken? Hvordan opererte næringens representanter for å få gjennomslag for sine interesser i Hvalrådet? Det vil også være nødvendig å kartlegge sammenhengen mellom Hvalrådet og regjeringen. I hvilken grad var Hvalrådets uttalelser utslagsgivende for den endelige norske hvalfangstpolitikken? Bortsett fra tiden da Norge stod utenfor Den internasjonale hvalfangstkonvensjonen, sendte landet hvert år en delegasjon til kommisjonens årlige møter. Det vil være viktig å undersøke i hvilken grad næringen var representert i disse delegasjonene. Møtte den norske delegasjonen med bundet mandat, eller hadde den en viss frihet til å forhandle? Mot slutten av oppgaven ønsker jeg å se komparativt på hvalfangstnæringens politiske innflytelse i forhold til landbruket og fiskerinæringen i den samme perioden. Oppnådde hvalfangstnæringen større politisk innflytelse sammenliknet med disse næringene, og hva skyldtes i tilfelle dette?
Henningsen, R. (2006). Fra Stangsgate til Sørishavet. Broen: aasgaardstrandiana, 6, 6–15. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019031481493_001

View on urn.nb.no
Kolltveit, B. (2006). “Deckchair Explorers”: The Origin and Development of Organised Tourist Voyages to Northern and Southern Polar Regions. International Journal of Maritime History, 18(2), 351–369. https://doi.org/10.1177/084387140601800217

View on journals.sagepub.com
Martinsen, J. R. (2006). Tilbake til Dronning Maud Land, 45 år etter. Polarboken, 2005/06, 18–22.
Ringstad, J. E. (2006). Bjarne Aagaard and his Crusade against Pelagic Whaling in the late 1920s. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History II : new perspectives (Vol. 31, pp. 167–178). Sandefjordmuseene.
Sefland, M. (2006). “Brategg” og ekspedisjonen til Antarktis i 1947/48: om skuta, ekspedisjonen og deltakrane. Isflaket, 8(3), 3–20.
Widerøe, T., & Drivenes, E.-A. (2006). Is, fly og skip : oppdagelse og kartlegning med fly i Øst-Antarktis 1929-1939 [Universitetet i Tromsø]. https://munin.uit.no/handle/10037/468

View on munin.uit.no
Elstad, Å., & Balto, A. K. (bildered. ). (2005). Polar-Noreg : det kvite eventyret. Universitetet i Tromsø.
Elstad, Å., & Balto, A. K. (bildered. ). (2005). Polar Norway : the white adventure. Universitetet i Tromsø.
Ringstad, J. E. (2005). ”Admiralen” til Sydishavet – et 100 års minne. In Kulturminner: Vol. 10.1, høsten 2005 (p. [4]). Sandar historieforlag. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018121968048

Den 21. oktober 1905 forlot flytende kokeri Admiralen og hvalbåtene Ornen og Hauken Sandefjord med kurs for Falklandsayene og Syd Shetland. Dermed innledes et nytt kapittel i den moderne hvalfangsts histone. lnitiativtaker var Christen Christensen, hovedaksjoner og disponent for Aktieselskabet "Ørnen" som eide skipene det første norske hvalfangstselskap som uttrykkelig ble startet for eventuelt innkjøp av et dampskip for innredning til koker.

View on urn.nb.no
Skagestad, O. G. (2005). Vår sydligste provins: fortellingen om Dronning Maud Land. Nytt norsk tidsskrift, 22(3), 335–344.
Walløe, L., Barthelmess, K., Gambell, R., Ohsumi, S., & Komatsu, M. (2005). Learning from the Antarctic whaling : report and proceedings. International Symposium Commemorating Centennial of the Antarctic Whaling, 99 s.
Basberg, B. L. (2004). Whalers, explorers and scientists: historical perspectives on the development of the antarctic whaling industry. In A. Elzinga, T. Nordin, D. Turner, & U. Wråkberg (Eds.), Antarctic challenges : historical and current perspectives on Otto Nordenskjöld’s Antarctic expedition 1901-1903 (Vol. 5, pp. 25–38). Royal Society of Arts and Sciences.

Page 3 of 15

Custom feed

Last update from database: 3/1/25, 3:17 AM (UTC)

Your search

Results 281 resources

Explore

Topic

Resource type

Publication year

Online resource