Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.
Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.
Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.
Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.
Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.
Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.
Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.
Your search
Results 34 resources
-
The most frequent way of summarizing the story of the NBSX may be illustrated by the following few paragraphs. Shortly after the Second World War had ended Norway took a leading role in organising the first international expedition to Antarctica. Norway was in charge of meteorology and surveying, Great Britain was responsible for geology and Sweden was entrusted with glaciology. The British RAF assisted in air operations 1949/50 with five officers (in finding a landing place for the expedition as well as for meteorological investigations, one officer remained as radio operator), the Norwegian Wideröe Company assisted in 1950/51 (air surveying) and the Swedish Air Force in 1951/52, with 6 officers (originally for reconnaissance of ice conditions as well as being prepared for emptying the base). The Norwegian sealer Norsel landed the party and the whaler Thorshövdi assisted as well for transport of dogs aircraft and weasels. For general overviews and details of the scientific achievements, logistics and perspectives of international cooperation there are several works available.
-
As a result of intensive field activities carried out by several nations over the past 15 years, a set of accumulation measurements for western Dronning Maud Land, Antarctica, was collected, based on firn-core drilling and snow-pit sampling. This new information was supplemented by earlier data taken from the literature, resulting in 111 accumulation values. Using Geographical Information Systems software, a first region-wide mean annual snow-accumulation field was derived. In order to define suitable interpolation criteria, the accumulation records were analyzed with respect to their spatial autocorrelation and statistical properties. The resulting accumulation pattern resembles well- known characteristics such as a relatively wet coastal area with a sharp transition to the dry interior, but also reveals complex topographic effects. Furthermore, this work identifies new high-return shallowdrilling sites by uncovering areas of insufficient sampling density.
-
Siste halvdel av 1950-tallet var en viktig periode i norsk hvalfangst. Norge, som tidligere hadde vært den dominerende hvalfangstnasjonen, var som resultat av hard konkurranse kommet på defensiven i forhold til de andre hvalfangstnasjonene. Den høye hvaloljeprisen, som blant annet var forårsaket av Europas fettbehov i kjølvannet av den andre verdenskrig, resulterte i at nye nasjoner etter krigen engasjerte seg i hvalfangst. For å sikre seg en størst mulig andel av totalkvoten ønsket Sovjetunionen og Japan nå å foreta en kraftig utbygging av sine fangstflåter, noe som ville gjøre situasjonen enda vanskeligere for den norske hvalfangstnæringen. Det var av største viktighet at denne ekspansjonen ble stoppet, siden dette spørsmålet i norske hvalfangstkretser ble oppfattet som et være eller ikke være for norsk hvalfangst. De norske hvalfangstselskapene startet derfor en kampanje for å få regjeringen til å stanse de to landenes utbyggingsplaner. Mitt hovedfokus i denne oppgaven vil være å belyse hvalfangstnæringens rolle i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken på 1950-tallet. For å kunne gi et svar på dette spørsmålet har jeg tatt for meg to av hvalfangstpolitikkens viktigste saker dette tiåret. Den første dreier seg om den nevnte kampen for å stanse Sovjetunionens og Japans ekspansjonsplaner, mens den andre dreier seg om kampen for en ordning med nasjonale kvoter. En studie av disse to sakene gir også innsyn i næringen som helhet. I tillegg til å kartlegge hvalfangstnæringens politiske innflytelse vil det også være viktig å gi en fremstilling av utviklingen innen hvalfangstreguleringen i denne perioden, altså siste halvdel av 1950-tallet. Med begrepet norsk hvalfangstpolitikk, mener jeg den politikken regjeringen utformet og som blant annet ble presentert på de årlige møtene i Den internasjonale hvalfangskommisjonen (IWC). For å kunne gi et godt svar på problemstillingen er det nødvendig å besvare flere underliggende spørsmål. Hvalfangstselskapene organiserte seg tidlig gjennom dannelsen av Norges Hvalfangstforbund. Dette var en organisasjon som kjempet for at hvalfangstredernes interesser ble ivaretatt. Hvalfangstrederne var i tillegg representert i Hvalrådet. Dette var et statlig organ som hadde en rådgivende funksjon i regjeringens utarbeidelse av den norske hvalfangstpolitikken. Følgende spørsmål blir derfor viktige i mitt arbeid: Hvilken rolle spilte Norges Hvalfangstforbund i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken? Hvordan opererte næringens representanter for å få gjennomslag for sine interesser i Hvalrådet? Det vil også være nødvendig å kartlegge sammenhengen mellom Hvalrådet og regjeringen. I hvilken grad var Hvalrådets uttalelser utslagsgivende for den endelige norske hvalfangstpolitikken? Bortsett fra tiden da Norge stod utenfor Den internasjonale hvalfangstkonvensjonen, sendte landet hvert år en delegasjon til kommisjonens årlige møter. Det vil være viktig å undersøke i hvilken grad næringen var representert i disse delegasjonene. Møtte den norske delegasjonen med bundet mandat, eller hadde den en viss frihet til å forhandle? Mot slutten av oppgaven ønsker jeg å se komparativt på hvalfangstnæringens politiske innflytelse i forhold til landbruket og fiskerinæringen i den samme perioden. Oppnådde hvalfangstnæringen større politisk innflytelse sammenliknet med disse næringene, og hva skyldtes i tilfelle dette?
-
Macrobenthic soft-bottom molluscs were sampled in 30 stations located in the Bellingshausen Sea at depths ranging from 90 to 3304 m. The samples were collected using a quantitative grab box-corer during the cruises BENTART 03, from 24 January to 3 March 2003, and BENTART 06, from 2 January to 16 February 2006. Molluscs represent 1074 specimens belonging to 62 species of Polyplacophora, Gastropoda, Bivalvia and Scaphopoda. The bivalve Cyamiocardium denticulatum was the most abundant species (448 specimens). The abundance per station varied between 1 and 446 specimens. The Shannon–Wiener diversity index ranged between one specimen and 2.36, the Pielou evenness index ranged between 0.00 and 1 and species richness ranged from 1 to 14 species. Diversity showed great variations at different stations. After multivariate analysis (cluster analysis and nonmetrical multidimensional scaling) based on Bray–Curtis similarities, we were able to separate two principal clusters. The first cluster groups together species from shallower bottoms near Peter I Island and the Antarctic Peninsula, and the second cluster groups together species from deeper bottoms in the Bellingshausen Sea. The combination of environmental variables with the highest correlations with faunistic data was that of depth and coarse sand at the surface.
Explore
Topic
- Antarktis (12)
- Antarktistraktaten 1959 (1)
- biodiversitet (1)
- biografier (1)
- bløtdyr (1)
- bryozoa (1)
- Carl Anton Larsen (1)
- Carsten Egeberg Borchgrevink (1)
- D/S Antarctic (1)
- dataanalyse (1)
- Den norske antarktisekspedisjonen 1956–1960 (1)
- Det internasjonale geofysiske år 1957/58 (1)
- Det internasjonale geofysiske år (IGY) (2)
- drivhuseffekten (1)
- Dronning Maud Land (8)
- dyreliv (1)
- ekspedisjoner (6)
- fangst (1)
- flerbørstemarker (1)
- fly (1)
- flyhistorie (1)
- forskning (5)
- første landgang (1)
- forurensning (1)
- geografi (2)
- geologi (3)
- glasiologi (4)
- global oppvarming (1)
- havis (2)
- havnivåstigning (2)
- havstrømmer (1)
- Henrik Johan Bull (1)
- historie (4)
- hvalfangere (1)
- hvalfangst (4)
- IGY 1957-58 (1)
- innlandsis (3)
- isopoder (1)
- isstrøm (1)
- jordmagnetiske målinger (1)
- Kapp Adare (1)
- kartlegging (2)
- klimaendringer (4)
- konferanser (1)
- kontinentalsokkel (1)
- kontinentalstiging (1)
- Lars Christensen (1)
- Leonard Kristensen (1)
- logistikk (2)
- målinger (1)
- marin biologi (6)
- marin geologi (2)
- marine økosystemer (1)
- Maudheimekspedisjonen (1)
- meteorologi (1)
- miljø (1)
- miljøovervåking (1)
- mollusker (1)
- morfologi (1)
- mosdyr (1)
- muslinger (1)
- NAX (1)
- NBSAE 1949-52 (1)
- Nordmenn (1)
- Norge (2)
- Norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjon (1)
- Norsk Polarinstitutt (1)
- Norvegia ekspedisjoner (1)
- NSBX 1949-52 (1)
- økologi (1)
- oppdagelsesreiser (3)
- ornitologi (1)
- oseanografi (4)
- overvintring (1)
- paleoklimatologi (1)
- pelagisk (1)
- Peter I. Øy (2)
- pinnipedier (1)
- polarekspedisjoner (2)
- polarhistorie (1)
- polarområdene (4)
- politikk (1)
- populærvitenskap (2)
- reisebeskrivelser (1)
- reiser (1)
- reiseskildringer (1)
- reproduksjon (1)
- Roald Amundsen (1)
- Rosshavet (1)
- satellittsendere (1)
- scientometri (1)
- sedimentologi (1)
- seismologi (2)
- seler (1)
- sjøelefanter (1)
- skjell (1)
- Sørishavet (15)
- Sørishavsstrømmen (1)
- stratigrafi (1)
- Sydpolsekspedisjonen (1)
- tanglus (1)
- telemetri (1)
- tidevannsmålinger (1)
- tidsskriftspublikasjoner (1)
- Troll forskningsstasjon (1)
- turisme (1)
- Vestfold (1)
- Victoria Land (1)
- vitenskap (3)
- zoologi (1)
Resource type
- Book (3)
- Book Section (3)
- Journal Article (25)
- Manuscript (1)
- Report (1)
- Thesis (1)