Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Reset search

Topic

politikk

Results 137 resources

Page 2 of 7

Abstracts

Dudeney, J. R., & Walton, D. W. H. (2012). Leadership in politics and science within the Antarctic Treaty. Polar Research, 31. https://doi.org/10.3402/polar.v31i0.11075

For over 50 years the Antarctic has been governed through the Antarctic Treaty, an international agreement now between 49 nations of whom 28 Consultative Parties (CPs) undertake the management role. Ostensibly, these Parties have qualified for their position on scientific grounds, though diplomacy also plays a major role. This paper uses counts of policy papers and science publications to assess the political and scientific outputs of all CPs over the last 18 years. We show that a subset of the original 12 Treaty signatories, consisting of the seven claimant nations, the USA and Russia, not only set the political agenda for the continent but also provide most of the science, with those CPs producing the most science generally having the greatest political influence. None of the later signatories to the Treaty appear to play a major role in managing Antarctica compared with this group, with half of all CPs collectively producing only 7% of the policy papers. Although acceptance as a CP requires demonstration of a substantial scientific programme, the Treaty has no formal mechanism to review whether a CP continues to meet this criterion. As a first step to addressing this deficiency, we encourage the CPs collectively to resolve to hold regular international peer reviews of their individual science programmes and to make the results available to the other CPs. Keywords: Governance; claimant states; Antarctic policy; scientific publications.

View on polarresearch.net
Dodds, K. (2010). Guest editorial—the 1959 Antarctic Treaty: reflecting on the 50th anniversary of a landmark agreement. Polar Research, 29(2), 145–149. https://doi.org/10.3402/polar.v29i2.6066

Commemorating a particular anniversary is always an arbitrary affair, an act of whimsy. After all, why acknowledge the 50th anniversary of someone or some event as opposed to the 48th? In terms of birthdays, we tend to celebrate each year as another rite of human passage. However, when it comes to events such as wars and diplomatic encounters, the media and political commentators like more substantial blocks of time: 10th, 25th, 50th, 75th and 100th anniversaries are particularly noteworthy. The year 2009 has proven no different in terms of representing a temporal marker for the 50th anniversary of the signing of the 1959 Antarctic Treaty. In December 2009 a so-called Antarctic Treaty Summit was held in Washington, D.C. to take advantage of not only such a milestone, but also “to highlight lessons learned about international governance ‘with the interests of science and the progress of all mankind’ ” (Antarctic Treaty Summit 2009, emphasis added).

View on polarresearch.net
Roberts, P. (2010). A frozen field of dreams : science, strategy, and the Antarctic in Norway, Sweden, and the British empire, 1912-1952 : a dissertation submitted to the Department of History and the Committee on graduate studies of Stanford University in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy. Peder William Chellew Roberts.
Skagestad, O. G. (2010). Antarktistraktatens effekt på norsk politikk 1959-2009: fra polarimperium på sparebluss til nye utfordringer - og ny giv? Norsk militært tidsskrift, 180(3), 3–11.
Continental shelf submission of Norway : in respect of Bouvetøya and Dronning Maud Land : executive summary. (2009). Oljedirektoratet.
Skagestad, O. G. (2009). Forutsetninger for Antarktistraktaten: hva var Norges linje? Norsk militært tidsskrift, 179(5), 38–44.
Skagestad, O. G. (2009). Suverenitet, jurisdiksjon og samarbeid: Antarktistraktaten – forutsetninger og innhold. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 25(3), 259–287.
Thorsen, E., & Kolle, N. (2007). Hval og politikk : hvalfangstnæringens rolle i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken på 1950-tallet. Universitetet i Bergen.

Siste halvdel av 1950-tallet var en viktig periode i norsk hvalfangst. Norge, som tidligere hadde vært den dominerende hvalfangstnasjonen, var som resultat av hard konkurranse kommet på defensiven i forhold til de andre hvalfangstnasjonene. Den høye hvaloljeprisen, som blant annet var forårsaket av Europas fettbehov i kjølvannet av den andre verdenskrig, resulterte i at nye nasjoner etter krigen engasjerte seg i hvalfangst. For å sikre seg en størst mulig andel av totalkvoten ønsket Sovjetunionen og Japan nå å foreta en kraftig utbygging av sine fangstflåter, noe som ville gjøre situasjonen enda vanskeligere for den norske hvalfangstnæringen. Det var av største viktighet at denne ekspansjonen ble stoppet, siden dette spørsmålet i norske hvalfangstkretser ble oppfattet som et være eller ikke være for norsk hvalfangst. De norske hvalfangstselskapene startet derfor en kampanje for å få regjeringen til å stanse de to landenes utbyggingsplaner. Mitt hovedfokus i denne oppgaven vil være å belyse hvalfangstnæringens rolle i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken på 1950-tallet. For å kunne gi et svar på dette spørsmålet har jeg tatt for meg to av hvalfangstpolitikkens viktigste saker dette tiåret. Den første dreier seg om den nevnte kampen for å stanse Sovjetunionens og Japans ekspansjonsplaner, mens den andre dreier seg om kampen for en ordning med nasjonale kvoter. En studie av disse to sakene gir også innsyn i næringen som helhet. I tillegg til å kartlegge hvalfangstnæringens politiske innflytelse vil det også være viktig å gi en fremstilling av utviklingen innen hvalfangstreguleringen i denne perioden, altså siste halvdel av 1950-tallet. Med begrepet norsk hvalfangstpolitikk, mener jeg den politikken regjeringen utformet og som blant annet ble presentert på de årlige møtene i Den internasjonale hvalfangskommisjonen (IWC). For å kunne gi et godt svar på problemstillingen er det nødvendig å besvare flere underliggende spørsmål. Hvalfangstselskapene organiserte seg tidlig gjennom dannelsen av Norges Hvalfangstforbund. Dette var en organisasjon som kjempet for at hvalfangstredernes interesser ble ivaretatt. Hvalfangstrederne var i tillegg representert i Hvalrådet. Dette var et statlig organ som hadde en rådgivende funksjon i regjeringens utarbeidelse av den norske hvalfangstpolitikken. Følgende spørsmål blir derfor viktige i mitt arbeid: Hvilken rolle spilte Norges Hvalfangstforbund i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken? Hvordan opererte næringens representanter for å få gjennomslag for sine interesser i Hvalrådet? Det vil også være nødvendig å kartlegge sammenhengen mellom Hvalrådet og regjeringen. I hvilken grad var Hvalrådets uttalelser utslagsgivende for den endelige norske hvalfangstpolitikken? Bortsett fra tiden da Norge stod utenfor Den internasjonale hvalfangstkonvensjonen, sendte landet hvert år en delegasjon til kommisjonens årlige møter. Det vil være viktig å undersøke i hvilken grad næringen var representert i disse delegasjonene. Møtte den norske delegasjonen med bundet mandat, eller hadde den en viss frihet til å forhandle? Mot slutten av oppgaven ønsker jeg å se komparativt på hvalfangstnæringens politiske innflytelse i forhold til landbruket og fiskerinæringen i den samme perioden. Oppnådde hvalfangstnæringen større politisk innflytelse sammenliknet med disse næringene, og hva skyldtes i tilfelle dette?
Skagestad, O. G. (2005). Vår sydligste provins: fortellingen om Dronning Maud Land. Nytt norsk tidsskrift, 22(3), 335–344.
Elstad, Å., & Finstad, B.-P. (2004). Ein grådig fangstnasjon? In E.-A. Drivenes & H. D. Jølle (Eds.), Norsk polarhistorie: Vol. 3 : Rikdommene (pp. 319-[387]). Gyldendal.
Nilsen, F. (2000). Etableringen av Norsk polarinstitutt i 1948 : gammel vin i nye skinnsekker? [Universitetet i Tromsø]. https://munin.uit.no/handle/10037/3329

View on munin.uit.no
Hansson, R. (ed. ). (1998). Norge og polarområdene. Utenriksdepartementet. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:999815621914702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2008111900044

View on urn.nb.no
Eriksen, K. E. (1997). Et større Norge 1949-65. In Kald krig og internasjonalisering, 1949-1965 (Vol. 5, pp. 353–380). Universitetsforl. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:999729211174702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2010062508034

View on urn.nb.no
Fure, O.-B. (1996). Territoriell ekspansjonspolitikk. In Mellomkrigstid : 1920-1940 (Vol. 3, pp. 109–147). Universitetsforl. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:999617498904702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2009110304155

View on urn.nb.no
Støkke, O. S. (ed. ), & Vidas, D. (ed. ). (1996). Governing the Antarctic : the effectiveness and legitimacy of the Antarctic Treaty System. Cambridge University Press.
Friedman, R. M. (1995). Background to the establishment of Norsk Polarinstitutt : postwar scientific and political agendas (Vol. 2). Umeå university.
Executive summary: International Antarctic Regime Project publication series 1993 (p. 10). (1993). Fridtjof Nansens institutt.
Davis, B. W., & Herr, R. A. (1993). The legitimacy of the Convention on the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (p. 20). Fridtjof Nansens institutt.
Infante, M. T. (1993). Chilean Antarctic policy: the influence of domestic and foreign policy (p. 24). Fridtjof Nansens institutt.
Vidas, D. (1993). The Antarctic Treaty System and Antarctic tourism: towards a legal regime? (background information paper) (p. 26). Fridtjof Nansens institutt.

Page 2 of 7

Custom feed

Last update from database: 3/1/25, 3:17 AM (UTC)

Your search

Results 137 resources

Explore

Topic

Resource type

Publication year

Online resource