Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Reset search

Topic

pelagisk

Results 204 resources

Page 2 of 11

Abstracts

Børresen, D. I. (2008). “En livbåt halvfull av vann er funnet”. Forlis og ulykker i hvalfangsten på 1920-tallet. Norsk sjøfartsmuseum. Årbok, 2008, 49–65. https://doi.org/oai:urn.nb.no:no-nb_digitidsskrift_2019051381004_001 URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019051381004_001

View on urn.nb.no
Ringstad, J. E. (2008). Helse og helbred sønnafor verden. Litt om legetjenester og helsetilstand blant hvalfangere. In P. Evtun, O. Strøm, & K. W. Wefring (Eds.), Mdisinhistorie til sjøs: Vol. Årbok 2008. Medisinsk historielag, Syhehuset i Vestfold.
Thorsen, E., & Kolle, N. (2007). Hval og politikk : hvalfangstnæringens rolle i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken på 1950-tallet. Universitetet i Bergen.

Siste halvdel av 1950-tallet var en viktig periode i norsk hvalfangst. Norge, som tidligere hadde vært den dominerende hvalfangstnasjonen, var som resultat av hard konkurranse kommet på defensiven i forhold til de andre hvalfangstnasjonene. Den høye hvaloljeprisen, som blant annet var forårsaket av Europas fettbehov i kjølvannet av den andre verdenskrig, resulterte i at nye nasjoner etter krigen engasjerte seg i hvalfangst. For å sikre seg en størst mulig andel av totalkvoten ønsket Sovjetunionen og Japan nå å foreta en kraftig utbygging av sine fangstflåter, noe som ville gjøre situasjonen enda vanskeligere for den norske hvalfangstnæringen. Det var av største viktighet at denne ekspansjonen ble stoppet, siden dette spørsmålet i norske hvalfangstkretser ble oppfattet som et være eller ikke være for norsk hvalfangst. De norske hvalfangstselskapene startet derfor en kampanje for å få regjeringen til å stanse de to landenes utbyggingsplaner. Mitt hovedfokus i denne oppgaven vil være å belyse hvalfangstnæringens rolle i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken på 1950-tallet. For å kunne gi et svar på dette spørsmålet har jeg tatt for meg to av hvalfangstpolitikkens viktigste saker dette tiåret. Den første dreier seg om den nevnte kampen for å stanse Sovjetunionens og Japans ekspansjonsplaner, mens den andre dreier seg om kampen for en ordning med nasjonale kvoter. En studie av disse to sakene gir også innsyn i næringen som helhet. I tillegg til å kartlegge hvalfangstnæringens politiske innflytelse vil det også være viktig å gi en fremstilling av utviklingen innen hvalfangstreguleringen i denne perioden, altså siste halvdel av 1950-tallet. Med begrepet norsk hvalfangstpolitikk, mener jeg den politikken regjeringen utformet og som blant annet ble presentert på de årlige møtene i Den internasjonale hvalfangskommisjonen (IWC). For å kunne gi et godt svar på problemstillingen er det nødvendig å besvare flere underliggende spørsmål. Hvalfangstselskapene organiserte seg tidlig gjennom dannelsen av Norges Hvalfangstforbund. Dette var en organisasjon som kjempet for at hvalfangstredernes interesser ble ivaretatt. Hvalfangstrederne var i tillegg representert i Hvalrådet. Dette var et statlig organ som hadde en rådgivende funksjon i regjeringens utarbeidelse av den norske hvalfangstpolitikken. Følgende spørsmål blir derfor viktige i mitt arbeid: Hvilken rolle spilte Norges Hvalfangstforbund i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken? Hvordan opererte næringens representanter for å få gjennomslag for sine interesser i Hvalrådet? Det vil også være nødvendig å kartlegge sammenhengen mellom Hvalrådet og regjeringen. I hvilken grad var Hvalrådets uttalelser utslagsgivende for den endelige norske hvalfangstpolitikken? Bortsett fra tiden da Norge stod utenfor Den internasjonale hvalfangstkonvensjonen, sendte landet hvert år en delegasjon til kommisjonens årlige møter. Det vil være viktig å undersøke i hvilken grad næringen var representert i disse delegasjonene. Møtte den norske delegasjonen med bundet mandat, eller hadde den en viss frihet til å forhandle? Mot slutten av oppgaven ønsker jeg å se komparativt på hvalfangstnæringens politiske innflytelse i forhold til landbruket og fiskerinæringen i den samme perioden. Oppnådde hvalfangstnæringen større politisk innflytelse sammenliknet med disse næringene, og hva skyldtes i tilfelle dette?
Barr, W., & Watt, J. P. C. (2005). Pioneer whalers in the Ross Sea, 1923–33. Polar Record, 41(4), 281–304. https://doi.org/10.1017/S0032247405004638

On Christmas Eve 1923, the whaling factory ship Sir James Clark Ross, commanded by Captain Carl Anton Larsen and accompanied by five catchers, reached the front of the Ross Ice Shelf; these were the first whaling vessels to operate in the Ross Sea. They had been dispatched by the Norwegian whaling company Hvalfangeraktienselskapet Rosshavet, which had obtained a licence from the British government. For most of the 1923–24 season, Sir James Clark Ross occupied an uneasy anchorage in the deep waters of Discovery Inlet, a narrow embayment in the front of the Ross Ice Shelf, while her catchers pursued whales widely in the Ross Sea. During that first season they killed and processed 221 whales (211 blue whales and 10 fin whales), which yielded 17,300 barrels of oil. During the next decade, with the exception of the 1931–32 season, Sir James Clark Ross and two other factory ships operated by Rosshavet, C.A. Larsen and Sir James Clark Ross II, operated in the Ross Sea. From the 1926–27 season onwards these ships were joined by up to three other factory ships and their catchers, operated by other companies. During the decade 1923–33 the Rosshavet ships killed and processed 9122 whales in the Ross Sea sector, mainly in the open waters of the Ross Sea south of the pack-ice belt. Total harvest for all factory ships from the Ross Sea sector for the period was 18,238 whales (mainly blue whales) producing 1,490,948 barrels of oil. From 1924 onwards the Rosshavet catchers wintered in Paterson Inlet on Stewart Island, New Zealand, and from 1925 onwards a well-equipped shipyard, Kaipipi Shipyard, operated on Price Peninsula in Paterson Inlet to service the Rosshavet ships.

View on www.cambridge.org
Boye, T. (2005). Hvalfangerselskapet Kosmos. In Anders Jahres pengebinge (pp. 26–39). Baltic Business Development. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:990513178504702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2011052408007

View on urn.nb.no
Kjeldstadli, K. (2005). Økonomi og økologi i ishavene. In K. Helle (Ed.), Et splittet samfunn : 1905-1935 (Vol. 10, pp. 211–213). Aschehoug. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:990504122994702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2011082305058

View on urn.nb.no
Ringstad, J. E. (2005). ”Admiralen” til Sydishavet – et 100 års minne. In Kulturminner: Vol. 10.1, høsten 2005 (p. [4]). Sandar historieforlag. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018121968048

Den 21. oktober 1905 forlot flytende kokeri Admiralen og hvalbåtene Ornen og Hauken Sandefjord med kurs for Falklandsayene og Syd Shetland. Dermed innledes et nytt kapittel i den moderne hvalfangsts histone. lnitiativtaker var Christen Christensen, hovedaksjoner og disponent for Aktieselskabet "Ørnen" som eide skipene det første norske hvalfangstselskap som uttrykkelig ble startet for eventuelt innkjøp av et dampskip for innredning til koker.

View on urn.nb.no
Walløe, L., Barthelmess, K., Gambell, R., Ohsumi, S., & Komatsu, M. (2005). Learning from the Antarctic whaling : report and proceedings. International Symposium Commemorating Centennial of the Antarctic Whaling, 99 s.
Basberg, B. L. (2004). Whalers, explorers and scientists: historical perspectives on the development of the antarctic whaling industry. In A. Elzinga, T. Nordin, D. Turner, & U. Wråkberg (Eds.), Antarctic challenges : historical and current perspectives on Otto Nordenskjöld’s Antarctic expedition 1901-1903 (Vol. 5, pp. 25–38). Royal Society of Arts and Sciences.
Bernhardt, P. B. (2004). Flytende fabrikker – de norske hvalkokeriene. In H. W. Andersen, T. Borgersen, T. Brandt, K. O. Eliassen, O. S. Stugu, & A. Øfsti (Eds.), Fabrikken (pp. 517–529). Scandinavian Academic Press/Spartacus Forlag. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:990422485824702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2011062108114

View on urn.nb.no
Børresen, D. I. (2004). På hvalfangst under sovjetstjernen. In Arbeiderhistorie (Vol. 2004, pp. 127–146). Universitetsforl. https://doi.org/oai:urn.nb.no:no-nb_digitidsskrift_2018070981054_001 URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018070981054_001

View on urn.nb.no
Elstad, Å. (2004). Den første norske oljealderen. In E.-A. Drivenes & H. D. Jølle (Eds.), Norsk polarhistorie: Vol. 3 : Rikdommene (pp. 275-[315]). Gyldendal.
Elstad, Å. (2004). “Havfruer” og sjøkvinner. In Kystkvinner i Norge (pp. 56–73). Kom forl. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:990418964324702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2011071305562

View on urn.nb.no
Elstad, Å., & Finstad, B.-P. (2004). Ein grådig fangstnasjon? In E.-A. Drivenes & H. D. Jølle (Eds.), Norsk polarhistorie: Vol. 3 : Rikdommene (pp. 319-[387]). Gyldendal.
Basberg, B. L. (2003). In the wake of Tønnessen and Johnsen : trends in whaling history research after 1970. Discussion Paper Norges Handelshøyskole, Institutt for Samfunnsøkonomi, 2005(19), 21 s. https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/handle/11250/162666

View on openaccess.nhh.no
Jacobsen, E. (2003). Hvalfangsteventyret. Cicero grafisk. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:990401281214702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2016072248005

View on urn.nb.no
Lalla, R. (2003). Bønder i Antarktis : hvalfangst og landbruk 1925-1940 [Institutt for økonomi og ressursforvaltning, Norges landbrukshøgskole]. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:990408060494702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2011032208053

View on urn.nb.no
Ødegaard, T. (2002). Hvalfangere i Sydishavet og Sør-Afrika, 1910-1970. Kystforl. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:990220892924702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407094

View on urn.nb.no
Sale, R. (2002). Antarctica. In To the ends of the Earth : the history of Polar exploration (pp. 146–219). HarperCollins.

This text provides an insight into the early history of the Polar regions, and tells the stories of Man's first exploration of the Arctic and Antarctic, and subsequent expeditions. The history of individual Polar expeditions has been told many times, but usually only as personal accounts of individual adventures. This misses the overall context of polar exploration - why the British depended on ponies, or plant-eating animals (on the only continent where plants don't grow), why Franklin's men perished when the local Eskimos were eking out an existence around them (and reporting Franklin's demise), and why the Scandinavians were always better than anybody else. The first map of Antarctica was produced in 1556 - the Vikings visited the Arctic 1,000 years before. In 2001, the US Base at the South Pole is manned 365 days a year. The book tells the whole story of how the two last wildernesses, at either end of the world, were discovered, conquered and tamed.
Thoresen, P. (2002). Helse på hvalfangst. Vestfoldminne, 2002, 51–61. https://doi.org/oai:urn.nb.no:no-nb_digitidsskrift_2019012581184_001 URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012581184_001

View on urn.nb.no

Page 2 of 11

Custom feed

Last update from database: 3/1/25, 3:17 AM (UTC)

Your search

Results 204 resources

Explore

Topic

Resource type

Publication year

Online resource