Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.
Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.
Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.
Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.
Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.
Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.
Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.
Your search
Results 2 resources
-
From 1901 to 1912 – known as the “heroic period” of Arctic and Antarctic exploration – great inroads were made (not only geographic but also scientific) to our knowledge of the continent. At Amundsen's Expedition through the Northwest Passage, measurements of the geomagnetic field and visual auroras were carried out for 19 months at Gjoa Haven (Gjøahavn in Norwegian; geographic coordinates 68°37′10′′ N, 95°53′25′′ W). Scott's Discovery Expedition – at Cape Armitage, McMurdo (coordinates 77.86° S, 166.69° E), Antarctica – carried out the same type of measurements. Their observations were carried out geomagnetically conjugate to Gjoa Haven, with both stations close to 78° magnetic latitude. In addition, measurements were overlapping in time during 1903–1904. However, these two stations are located at different longitudes, so there is a difference in local time between the stations of about 6.5 h. Gjoa Haven and Cape Armitage are conveniently located for separating disturbances in the polar cap regions caused by solar electromagnetic radiations or the solar wind. Auroras were observed during 7 months per year. This gave a unique possibility to compare conjugate characteristics of polar cap auroras. Comparing conjugate geophysical data introduces some difficulties. During the winter season at Gjoa Haven, they had a bright summer in Antarctica, and visa versa. Thus, simultaneous temporal and spatial ionospheric variations can be marked differently. Still, the average diurnal and seasonal variations were similar. The quantity of the auroral data from Cape Armitage was larger because there they had a continuous watch of the sky. The main findings regarding polar cap auroras are the following. Three different auroral forms dominate the polar cap. Low-intensity auroral bands – then called streamers – were the dominating auroral forms morning and afternoon. The number of auroral events in 1903 was nearly twice that in 1902 and 1904. A marked midwinter maximum was observed at both stations. Many displays were observed poleward of the oval. The large fraction was associated with weak magnetic disturbances. Some forms of polar cap aurora have special magnetic signatures and seem to be anti-correlated with Kp. They can be mapped even if they are not seen. According to recent satellite measurements (Newell et al., 2009), they are probably caused by polar rain and/or photoelectrons.
-
I denne oppgaven er forekomsten av fasescintillasjoner på GNSS-signaler over deler av Dronning Maud Land i Antarktis kartlagt, ved bruk av scintillasjonsmottakere på Troll stasjonen (geografiske koordinater: 72.0◦S, 2.5◦Ø, magnetiske koordinater: 62.8◦S, 47.8◦Ø) og SANAE IV (geografiske koordinater: 71.7◦S, 2.8◦V, magnetiske koordinater: 62.0◦S, 45.0◦Ø). Ionosfæren i dette området er lite studert tidligere, og dette er de første resultatene som presenteres fra det nylig etablerte Troll ionosfæriske observatoriet. Den første delen av oppgaven er en statistisk studie hvor forekomsten av scintillasjoner i 2018 er kartlagt. Hovedfunnet i denne studien er at høye fasescintillasjoner kun forekommer ved høy geomagnetisk aktivitet, forekomsten av scintillasjoner er høyere postmidnatt enn premidnatt og at scintillasjoner forekommer både innenfor og nord for den statistiske auroraovalen. I denne oppgaven er det også gjennomført to kasusstudier, en fra februar 2018 og en fra mars 2018. Kasusstudiene brukte satellittdata fra solvinden, Swarm, DMSP og bakkebaserte instrumenter: scintillasjonsmottakere, magnetometere og Superdarn, fra både den nordlige og sørlige halvkule. Hovedfunnene fra kasusstudiene er at scintillasjoner på Troll og Sanae kan assosieres med partikkelnedbør, sterke vestgående strømmer og høye konveksjonshastigheter. De viste også en hvis symmetri i forekomsten av scintillasjoner, men scintillasjonene var kraftigere og var til stede over en lengre tidsperiode i Antarktis enn på Færøyene.
Explore
Topic
- sørlys
- Antarktis (2)
- aurora (1)
- Discoveryekspedisjonen (1)
- Dronning Maud Land (1)
- fysikk (1)
- geomagnetiske stormer (1)
- ionosfæren (1)
- polarfarere (1)
- polarområdene (1)
- romfysikk (2)
- Troll forskningsstasjon (1)
Resource type
- Journal Article (1)
- Thesis (1)
Publication year
Online resource
- yes (2)