Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Reset search

Online resource

Results 1,195 resources

Page 12 of 60

Abstracts

Henriksen, H.-M. (2007). Den Norske Antarktisekspedisjonen 1956-60 : Norway Station (Fimbul).

Read document
McConville, A. (2007). Henrik Bull, the Antarctic Exploration Committee and the first confirmed landing on the Antarctic continent. Polar Record, 43(2), 143–153. https://doi.org/10.1017/S0032247407006109
O’Farrell, S. (2007). The Southern Ice Ocean Model Intercomparison Project (SIOMIP). Ice and Climate News, 8, 11.
Thorsen, E., & Kolle, N. (2007). Hval og politikk : hvalfangstnæringens rolle i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken på 1950-tallet. Universitetet i Bergen.

Siste halvdel av 1950-tallet var en viktig periode i norsk hvalfangst. Norge, som tidligere hadde vært den dominerende hvalfangstnasjonen, var som resultat av hard konkurranse kommet på defensiven i forhold til de andre hvalfangstnasjonene. Den høye hvaloljeprisen, som blant annet var forårsaket av Europas fettbehov i kjølvannet av den andre verdenskrig, resulterte i at nye nasjoner etter krigen engasjerte seg i hvalfangst. For å sikre seg en størst mulig andel av totalkvoten ønsket Sovjetunionen og Japan nå å foreta en kraftig utbygging av sine fangstflåter, noe som ville gjøre situasjonen enda vanskeligere for den norske hvalfangstnæringen. Det var av største viktighet at denne ekspansjonen ble stoppet, siden dette spørsmålet i norske hvalfangstkretser ble oppfattet som et være eller ikke være for norsk hvalfangst. De norske hvalfangstselskapene startet derfor en kampanje for å få regjeringen til å stanse de to landenes utbyggingsplaner. Mitt hovedfokus i denne oppgaven vil være å belyse hvalfangstnæringens rolle i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken på 1950-tallet. For å kunne gi et svar på dette spørsmålet har jeg tatt for meg to av hvalfangstpolitikkens viktigste saker dette tiåret. Den første dreier seg om den nevnte kampen for å stanse Sovjetunionens og Japans ekspansjonsplaner, mens den andre dreier seg om kampen for en ordning med nasjonale kvoter. En studie av disse to sakene gir også innsyn i næringen som helhet. I tillegg til å kartlegge hvalfangstnæringens politiske innflytelse vil det også være viktig å gi en fremstilling av utviklingen innen hvalfangstreguleringen i denne perioden, altså siste halvdel av 1950-tallet. Med begrepet norsk hvalfangstpolitikk, mener jeg den politikken regjeringen utformet og som blant annet ble presentert på de årlige møtene i Den internasjonale hvalfangskommisjonen (IWC). For å kunne gi et godt svar på problemstillingen er det nødvendig å besvare flere underliggende spørsmål. Hvalfangstselskapene organiserte seg tidlig gjennom dannelsen av Norges Hvalfangstforbund. Dette var en organisasjon som kjempet for at hvalfangstredernes interesser ble ivaretatt. Hvalfangstrederne var i tillegg representert i Hvalrådet. Dette var et statlig organ som hadde en rådgivende funksjon i regjeringens utarbeidelse av den norske hvalfangstpolitikken. Følgende spørsmål blir derfor viktige i mitt arbeid: Hvilken rolle spilte Norges Hvalfangstforbund i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken? Hvordan opererte næringens representanter for å få gjennomslag for sine interesser i Hvalrådet? Det vil også være nødvendig å kartlegge sammenhengen mellom Hvalrådet og regjeringen. I hvilken grad var Hvalrådets uttalelser utslagsgivende for den endelige norske hvalfangstpolitikken? Bortsett fra tiden da Norge stod utenfor Den internasjonale hvalfangstkonvensjonen, sendte landet hvert år en delegasjon til kommisjonens årlige møter. Det vil være viktig å undersøke i hvilken grad næringen var representert i disse delegasjonene. Møtte den norske delegasjonen med bundet mandat, eller hadde den en viss frihet til å forhandle? Mot slutten av oppgaven ønsker jeg å se komparativt på hvalfangstnæringens politiske innflytelse i forhold til landbruket og fiskerinæringen i den samme perioden. Oppnådde hvalfangstnæringen større politisk innflytelse sammenliknet med disse næringene, og hva skyldtes i tilfelle dette?
Tofte, K. Ø. (2007). Det første forskningstoktet til Antarktis. Polaråret: et magasin om det internasjonale polaråret 2007-2008, 1, 45.
Widerøe, T. (2007). Widerøe kartlegger i Antarktis. Perspektiv, juli-august 07, 29–31.
Worby, T., & Ackley, S. (2007). International Workshop on Antarctic Sea-Ice Thickness, Hobart, Tasmania, 5-7 July 2006. Ice and Climate News, 8, 8–9.
Ackley, S., & Worby, T. (2006). Antarctic sea ice processes and climate program, The International Polar Year. Ice and Climate News, 7, 12.
Barbante, C. (2006). One-to-one coupling of glacial climate variability in Greenland and Antarctica. Nature, 444, 195–198. https://doi.org/10.1038/nature05301

Precise knowledge of the phase relationship between climate changes in the two hemispheres is a key for understanding the Earth’s climate dynamics. For the last glacial period, ice core studies1,2 have revealed strong coupling of the largest millennial-scale warm events in Antarctica with the longest Dansgaard–Oeschger events in Greenland3,4,5 through the Atlantic meridional overturning circulation6,7,8. It has been unclear, however, whether the shorter Dansgaard–Oeschger events have counterparts in the shorter and less prominent Antarctic temperature variations, and whether these events are linked by the same mechanism. Here we present a glacial climate record derived from an ice core from Dronning Maud Land, Antarctica, which represents South Atlantic climate at a resolution comparable with the Greenland ice core records. After methane synchronization with an ice core from North Greenland9, the oxygen isotope record from the Dronning Maud Land ice core shows a one-to-one coupling between all Antarctic warm events and Greenland Dansgaard–Oeschger events by the bipolar seesaw6. The amplitude of the Antarctic warm events is found to be linearly dependent on the duration of the concurrent stadial in the North, suggesting that they all result from a similar reduction in the meridional overturning circulation.
Basberg, B. L. (2006). In the wake of Tønnessen and Johnsen : trends in whaling history research after 1970. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History II : new perspectives (Vol. 31, pp. 11–21). Sandefjordmuseene.

In 1970 the fourth and final volume of Arne Odd Johnsen and Joh. N. Tønnessens’s Den moderne hvalfangsts historie was published. The work represented a milestone in the writing about the development of the 20th century whaling industry. This paper reviews the literature that has been published in Norway and internationally on the history of modern whaling after Johnsen and Tønnessen, and analyses the focus, trends and direction in the research and writing on whaling history in the period.
Børresen, D. I. (2006). The black book of 1913 - a means of disciplining whaling employees. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History II : new perspectives (Vol. 31, pp. 39–48). Sandefjordmuseene.
Haas, C. (2006). the Antarctic buoy program faces new challenges. Ice and Climate News, 7, 10–11.
Headland, R. K. (2006). Whalers and explorers; logistic assistance provided to people whose work, and indeed survival, depended on the whalers. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History II : new perspectives (Vol. 31, pp. 49–55). Sandefjordmuseene.
Lockyer, C. (2006). Cetacean feeding, growth and energetics in relation to the marine ecosystem - implications for management? In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History II : new perspectives (Vol. 31, pp. 101–111). Sandefjordmuseene.
Martinsen, J. R. (2006). Tilbake til Dronning Maud Land, 45 år etter. Polarboken, 2005/06, 18–22.
Michelet, J. (2006). Høyt mot nord, langt mot sør : reisebrev per satelitt fra Arktis og Antarktis. Oktober.
Monaghan, A. J., Bromwich, D. H., Fogt, R. L., Wang, S.-H., Mayewski, P. A., Dixon, D. A., Ekaykin, A., Frezzotti, M., Ian Goodwin, I., Isaksson, E., Kaspari, S. D., Morgan, V. I., Oerter, H., Van Ommen, T. D., Van der Veen, C. J., & Wen, J. (2006). Insignificant change in Antarctic snowfall since the International Geophysical Year. Science, 313(5788), 827–831. https://doi.org/10.1126/science.1128243
Ringstad, J. E. (2006). Bjarne Aagaard and his Crusade against Pelagic Whaling in the late 1920s. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History II : new perspectives (Vol. 31, pp. 167–178). Sandefjordmuseene.
Sefland, M. (2006). “Brategg” og ekspedisjonen til Antarktis i 1947/48: om skuta, ekspedisjonen og deltakrane. Isflaket, 8(3), 3–20.
Skog, C., & Sandberg, S. (2006). Sydpolen. In Cecilie Skog og de tre polene (pp. 92–127). Wigestrand.

Page 12 of 60

Custom feed

Last update from database: 12/1/25, 3:10 AM (UTC)

Your search

Results 1,195 resources

Explore

Topic

Resource type

Publication year

Online resource