Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

In authors or contributors
  • There has been little progress in implementing protection of wilderness and aesthetic values in Antarctica since the coming into force of the Protocol on Environmental Protection to the Antarctic Treaty in 1998. This can in part be attributed to a lack of research defining these values and showing how they may be assessed. In 2009, a survey comprising 90 images of Antarctic landscapes was established on the Internet to canvass as wide a cross-section of people with an interest in Antarctica as possible on their perceptions of wilderness and their aesthetic preference. At the time of writing, over 337 respondents from 23 nationalities have taken part in the survey. Responses were analysed to determine the effect of human presence, both transient and as infrastructure, on perceptions of wilderness and aesthetic values. The analysis was in three parts: (1) all images combined; (2) images grouped by landscape type, derived from the Environmental Domains of Antarctica regionalization; and (3) 16 pairs of digitally manipulated images of which respondents were shown either an original image or one in which human presence had been either digitally removed or added. Responses to images grouped by landscape type show that coastal and ice-free areas are less valued both aesthetically and as wilderness than mountainous and ice-covered terrains. Signs of human presence were found to make images significantly less likely to be considered as wilderness and also reduced their aesthetic rating. This demonstrates that human impacts on these values are measureable. Keywords: Antarctica; Madrid Protocol; wilderness; aesthetic; values; photographs.

  • This chapter explores a different kind of Antarctic silence: the silencing of certain stories and voices. It’s the silence of the earliest female travellers to Antarctica.The voices of the earliest female travellers are silent and their stories remain untold, partly because there’s no place for them in the dominant Antarctic narrative of exploration and conquest. Reimagining them through fiction is one way — though with potential pitfalls — to ‘unfreeze’ those stories.

Last update from database: 11/1/24, 3:10 AM (UTC)