Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.
Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.
Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.
Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.
Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.
Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.
Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.
Your search
Result 1 resource
-
For procellariiform seabirds, wind and morphology are crucial determinants of flight costs and flight speeds. During chick-rearing, parental seabirds commute frequently to provision their chicks, and their body mass typically changes between outbound and return legs. In Antarctica, the characteristic diurnal katabatic winds, which blow stronger in the mornings, form a natural experimental setup to investigate flight behaviors of commuting seabirds in response to wind conditions. We GPS-tracked three closely related species of sympatrically breeding Antarctic fulmarine petrels, which differ in wing loading and aspect ratio, and investigated their flight behavior in response to wind and changes in body mass. Such information is critical for understanding how species may respond to climate change. All three species reached higher ground speeds (i.e., the speed over ground) under stronger tailwinds, especially on return legs from foraging. Ground speeds decreased under stronger headwinds. Antarctic petrels (Thalassoica antarctica; intermediate body mass, highest wing loading, and aspect ratio) responded stronger to changes in wind speed and direction than cape petrels (Daption capense; lowest body mass, wing loading, and aspect ratio) or southern fulmars (Fulmarus glacialoides; highest body mass, intermediate wing loading, and aspect ratio). Birds did not adjust their flight direction in relation to wind direction nor the maximum distance from their nests when encountering headwinds on outbound commutes. However, birds appeared to adjust the timing of commutes to benefit from strong katabatic winds as tailwinds on outbound legs and avoid strong katabatic winds as headwinds on return legs. Despite these adaptations to the predictable diurnal wind conditions, birds frequently encountered unfavorably strong headwinds, possibly as a result of weather systems disrupting the katabatics. How the predicted decrease in Antarctic near-coastal wind speeds over the remainder of the century will affect flight costs and breeding success and ultimately population trajectories remains to be seen.
Explore
Topic
- Antarktis (1)
- fôring (1)
- klimaendringer (1)
- økofysiologi (1)
- økologi (1)
- ornitologi (1)
- petreller (1)
- zoologi (1)
Resource type
- Journal Article (1)
Publication year
-
Between 2000 and 2024
(1)
-
Between 2020 and 2024
(1)
- 2021 (1)
-
Between 2020 and 2024
(1)
Online resource
- yes (1)