Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Reset search

In authors or contributors

"Assmy, Philipp"

Results 5 resources

Abstracts

Fuchs, N., Scalco, E., Kooistra, W., Assmy, P., & Montresor, M. (2013). Genetic characterization and life cycle of the diatom Fragilariopsis kerguelensis. European Journal of Phycology, 48(4), 411–426. https://doi.org/10.1080/09670262.2013.849360

Diatoméen Fragilariopsis kerguelensis fra Sørishavet spiller en nøkkelrolle i marin silisium syklus fordi restene av celleveggene synker til havbunnen rundt Antarktis, hvor de bygger opp de største depotene av biologisk generert silisium i verden. Tomme skall av diatomeer har også blitt brukt som indikatorer/proksier for produksjonsregimer i geologisk fortid av mikro-paleontologer. For å bedre kunne beskrive og forstå biologien av denne arten fra Sørishavet har vi adressert dens genetiske identitet ved hjelp av molekylære markører, og for første gang vært i stand til å anslå kjønn til denne arten. Dette har ført til at vi har vært i stand til å kjøre et stort antall vellykkede parringseksperimenter. Vi har vært i stand til å avdekke det intrikate parringssystemet og livssyklus karakteristikker til F. kerguelensis og demonstrere at vi kun har å gjøre med én biologisk art. En bedre forståelse av livssyklus til F. kerguelensis burde hjelpe for tolkning av geologiske tidsserier for denne arten og belyse rollen miljøfaktorer kan ha for å regulere populasjoner av arten.
Nomura, D., Granskog, M. A., Assmy, P., Simizu, D., & Hashida, G. (2013). Arctic and Antarctic sea ice acts as a sink for atmospheric CO2 during periods of snowmelt and surface flooding. Journal of Geophysical Research: Oceans, 118(12), 6511–6524. https://doi.org/https://doi.org/10.1002/2013JC009048

In this study, we present evidence that Antarctic and Arctic sea ice act as sink for atmospheric CO2 during periods of snowmelt and surface flooding. The CO2 flux measured directly at the flooded sea ice surface (Fflood) constituted a net CO2 sink of −1.1 ± 0.9 mmol C m−2 d−1 (mean ± 1 SD), which was an order of magnitude higher than the flux measured at the snow-air surface (Fsnow) and bare ice surface (Fice). The Fsnow/Fflood ratio decreased with increasing water equivalent of snow and superimposed-ice, suggesting that the properties of snow and superimposed-ice formation affect the magnitude of the CO2 flux. The Fsnow/Fflood ratio ranged from 0.1 to 0.5, illustrating that 50–90% of the potential flux at the flooded surface was reduced due to the presence of snow/superimposed-ice. Hence, snow cover properties and superimposed-ice play an important role in the CO2 fluxes across the sea ice-snow-atmosphere interface.

View on agupubs.onlinelibrary.wiley.com
Schulz, I., Montresor, M., Klaas, C., Assmy, P., Wolzenburg, S., Gauns, M., Sarkar, A., Thiele, S., Wolf-Gladrow, D., Naqvi, W., & Smetacek, V. (2018). Remarkable structural resistance of a nanoflagellate-dominated plankton community to iron fertilization during the Southern Ocean experiment LOHAFEX. Marine Ecology Progress Series, 601, 77–95. https://doi.org/10.3354/meps12685

The genesis of phytoplankton blooms and the fate of their biomass in iron-limited, high-nutrient-low-chlorophyll regions can be studied under natural conditions with ocean iron fertilization (OIF) experiments. The Indo-German OIF experiment LOHAFEX was carried out over 40 d in late summer 2009 within the cold core of a mesoscale eddy in the productive south-west Atlantic sector of the Southern Ocean. Silicate concentrations were very low, and phytoplankton biomass was dominated by autotrophic nanoflagellates (ANF) in the size range 3-10 µm. As in all previous OIF experiments, the phytoplankton responded to iron fertilization by increasing the maximum quantum yield (Fv/Fm) and cellular chlorophyll levels. Within 3 wk, chlorophyll levels tripled and ANF biomass doubled. With the exception of some diatoms and dinoflagellates, the biomass levels of all other groups of the phyto- and protozooplankton (heterotrophic nanoflagellates, dinoflagellates and ciliates) remained remarkably stable throughout the experiment both inside and outside the fertilized patch. We attribute the unusually high biomass attained and maintained by ANF to the absence of their grazers, the salps, and to constraints on protozooplankton grazers by heavy predation exerted by the large copepod stock. The resistance to change of the ecosystem structure over 38 d after fertilization, indicated by homogeneity at regional and temporal scales, suggests that it was locked into a stable, mature state that had evolved in the course of the seasonal cycle. The LOHAFEX bloom provides a case study of a resistant/robust dynamic equilibrium between auto- and heterotrophic ecosystem components resulting in low vertical flux both inside and outside the patch despite high biomass levels. KEYWORDS: Antarctic · Protists · Fe-limitation · Si-limitation · Ecology-biogeochemistry relationship · Carbon:chlorophyll ratios · Ecosystem stability

View on www.int-res.com
Assmy, P., Smetacek, V., Montresor, M., Klaas, C., Henjes, J., Strass, V., Arrieta, J. M., Bathmann, U., Berg, G. M., Breitbarth, E., Cisewski, B., Friedrichs, L., Fuchs, N., Herndl, G. J., Jansen, S., Krägefsky, S., Latasa, M., Peeken, I., Röttgers, R., … Wolf-Gladrow, D. (2013). Thick-shelled, grazer-protected diatoms decouple ocean carbon and silicon cycles in the iron-limited Antarctic Circumpolar Current. Proceedings of the National Academy of Sciences, 110(51), 20633–20638. https://doi.org/10.1073/pnas.1309345110

Diatoméer – alger med skall av silisium, som er helt avhengige av næringsstoffet silikat – dominerer fytoplankton oppblomstringer og spiller en nøkkelrolle i havets økosystemer og i global karbonsyklus. Vi viser hvordan forskjeller i økologiske karakteristikker av dominerende arter i Sørishavet, som ble observert under det in situ europeiske jerngjødslings eksperimentet (European Iron Fertilization Experiment - EIFEX), kan påvirke karbon og silisium syklusene i havet. Vi argumenterer for at økologien til tykkskallete diatomé arter, som er selektert for av sterk beiting fra kopepoder, tar opp silikat fremfor andre næringsstoffer i det dype Sørishavet og underliggende sedimenter. Fordi Sørishavet er en viktig sentral for oseanisk fordeling av næringsstoffer, selektivt opptak av silikat i dette havområdet begrenser oppblomstringene av diatoméer i andre deler av verdenshavene, noe som potensielt får konsekvenser for biotisk opptak av karbon i hele verdens havområder.
Lowther, A., von Quillfeldt, C., Assmy, P., De Steur, L., Descamps, S., Divine, D., Elvevold, S., Forwick, M., Fransson, A., Fraser, A., Gerland, S., Granskog, M., Hallanger, I., Hattermann, T., Itkin, M., Hop, H., Husum, K., Kovacs, K., Lydersen, C., … Tandberg, A. H. (2022). A review of the scientific knowledge of the seascape off Dronning Maud Land, Antarctica. Polar Biology, 45(8), 1313–1349. https://doi.org/10.1007/s00300-022-03059-8

Despite the exclusion of the Southern Ocean from assessments of progress towards achieving the Convention on Biological Diversity (CBD) Strategic Plan, the Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) has taken on the mantle of progressing efforts to achieve it. Within the CBD, Aichi Target 11 represents an agreed commitment to protect 10% of the global coastal and marine environment. Adopting an ethos of presenting the best available scientific evidence to support policy makers, CCAMLR has progressed this by designating two Marine Protected Areas in the Southern Ocean, with three others under consideration. The region of Antarctica known as Dronning Maud Land (DML; 20°W to 40°E) and the Atlantic sector of the Southern Ocean that abuts it conveniently spans one region under consideration for spatial protection. To facilitate both an open and transparent process to provide the vest available scientific evidence for policy makers to formulate management options, we review the body of physical, geochemical and biological knowledge of the marine environment of this region. The level of scientific knowledge throughout the seascape abutting DML is polarized, with a clear lack of data in its eastern part which is presumably related to differing levels of research effort dedicated by national Antarctic programmes in the region. The lack of basic data on fundamental aspects of the physical, geological and biological nature of eastern DML make predictions of future trends difficult to impossible, with implications for the provision of management advice including spatial management. Finally, by highlighting key knowledge gaps across the scientific disciplines our review also serves to provide guidance to future research across this important region.

View on doi.org

Custom feed

Last update from database: 11/1/24, 3:10 AM (UTC)

Your search

Results 5 resources

Explore

Topic

Resource type

Publication year

Online resource