Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

In authors or contributors
  • Norge gjorde i 2009 krav på økonomiske soner utenfor Bouvetøya og Dronning Maud Land. Slike krav fører i følge Lov om økonomiske soner med seg forpliktelser som over tid får konsekvenser for Sjøforsvaret. l den økonomiske sonen som ble erklært utenfor fastlands-Norge på 1970-tallet har det vært Kystvakten som har opprettholdt juridiksjon, overvåket miljøet og kontrollert fisket. Norske og utenlandsk fartøyer har alt begynt å fiske i norsk økonomisk sone utenfor Bouvetøya. Det foregår i dag en rivende utvikling av teknologi for gruvedrift på store havdyp. Statlige og kommersielle private aktører posisjonerer seg aktivt for å kunne utnytte naturressursene i Sørishavet. Denne forfatteren mener at det vil tvinge seg fram et behov for stedlig overvåkning, kontroll og miljøvern i de norske økonomiske sonene i Antarktis. Det eksisterer ingen robust søk- og redningstjeneste i Antarktis. Siden Norge har gjort territorielle krav har vi også en moralsk forpliktelse om å kunne komme skipbrudne og syke til unnsetning i disse områdene. Overvåkning og hevding av juridiksjon i slike store og fjerntliggende havområder vil bli komplisert og dyrt. Kystvakten har i dag verken fartøyer eller personell for å kunne utføre dette. Rundt 2020 vil de store kystvaktskipene Nordkapp, Senja og Andenes være rundt 40 år og nærme seg tidspunktet for utfasing. Klimaendringene fører til migrasjon av fisk nordover mot kaldere vann i Barentshavet, og det vil derfor bli behov for fiskeriinspeksjoner lenger nord enn i dag. Kystvakten trenger å anskaffe store erstatningsfartøy for Nordkapp-klassen, og ved prosjekteringen bør man ta høyde for at Norge også vil ha behov for en kystvaktkapasitet i Antarktis. For å redusere risikoen for over- eller feilinvesteringer vil jeg gjennomgå hvordan en allerede i dag kan benytte satellitter for å kartlegge skipstrafikken i de norske områdene i sør. Ut fra dette bakgrunnsmaterialet kan Forsvaret anslå hvor mange fartøyer som vil være nødvendig å ha i sør.

Last update from database: 6/26/24, 9:10 AM (UTC)

Explore