Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.
Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.
Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.
Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.
Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.
Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.
Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.
Your search
Results 2 resources
-
Norge gjorde i 2009 krav på økonomiske soner utenfor Bouvetøya og Dronning Maud Land. Slike krav fører i følge Lov om økonomiske soner med seg forpliktelser som over tid får konsekvenser for Sjøforsvaret. l den økonomiske sonen som ble erklært utenfor fastlands-Norge på 1970-tallet har det vært Kystvakten som har opprettholdt juridiksjon, overvåket miljøet og kontrollert fisket. Norske og utenlandsk fartøyer har alt begynt å fiske i norsk økonomisk sone utenfor Bouvetøya. Det foregår i dag en rivende utvikling av teknologi for gruvedrift på store havdyp. Statlige og kommersielle private aktører posisjonerer seg aktivt for å kunne utnytte naturressursene i Sørishavet. Denne forfatteren mener at det vil tvinge seg fram et behov for stedlig overvåkning, kontroll og miljøvern i de norske økonomiske sonene i Antarktis. Det eksisterer ingen robust søk- og redningstjeneste i Antarktis. Siden Norge har gjort territorielle krav har vi også en moralsk forpliktelse om å kunne komme skipbrudne og syke til unnsetning i disse områdene. Overvåkning og hevding av juridiksjon i slike store og fjerntliggende havområder vil bli komplisert og dyrt. Kystvakten har i dag verken fartøyer eller personell for å kunne utføre dette. Rundt 2020 vil de store kystvaktskipene Nordkapp, Senja og Andenes være rundt 40 år og nærme seg tidspunktet for utfasing. Klimaendringene fører til migrasjon av fisk nordover mot kaldere vann i Barentshavet, og det vil derfor bli behov for fiskeriinspeksjoner lenger nord enn i dag. Kystvakten trenger å anskaffe store erstatningsfartøy for Nordkapp-klassen, og ved prosjekteringen bør man ta høyde for at Norge også vil ha behov for en kystvaktkapasitet i Antarktis. For å redusere risikoen for over- eller feilinvesteringer vil jeg gjennomgå hvordan en allerede i dag kan benytte satellitter for å kartlegge skipstrafikken i de norske områdene i sør. Ut fra dette bakgrunnsmaterialet kan Forsvaret anslå hvor mange fartøyer som vil være nødvendig å ha i sør.
-
Cruise and aircraft operations constitute the primary transportation modes for accessing Antarctica, and both are highly carbon-intensive. Since the first carbon calculations, the number of tourists has increased twentyfold; routes have expanded further south, involving different modalities, activities, and itineraries. This study presents an assessment and discussion of the carbon footprint of Antarctic tourism based on a comprehensive methodology for calculating emissions. We used satellite data to reconstruct vessel itineraries, gathered individual vessels’ engine specifications, and integrated multiple databases to improve accuracy. We analyzed emissions for four tourism modalities, also incorporating their corresponding aircraft emissions. We found that the Cruise-only modality has the lowest emissions, while the Seaborne Ross Sea & Continent modality has the highest emissions per capita. Despite introducing more efficient fuels and the near-total renovation of the Antarctic fleet, emissions have not decreased significantly. This may be attributed to extended journeys and a higher frequency of trips. The significant carbon footprint of Antarctic tourism poses a challenge in the context of the global climate crisis, influencing perceptions of the industry’s environmental image. We expect that this research will contribute to debates on how to manage growth and diversification of tourism if the aim is Antarctica’s conservation.
Explore
Topic
- Antarktis (1)
- Bouvetøya (1)
- bærekraft (1)
- cruiseturisme (1)
- Dronning Maud Land (1)
- havrett (1)
- jus (1)
- karbonavtrykk (1)
- menneskelig påvirkning (1)
- miljøovervåking (1)
- miljøvern (1)
- naturressurser (1)
- økonomi (1)
- Sørishavet (1)
- turisme (1)
- utslipp (1)
Resource type
- Journal Article (2)
Publication year
-
Between 2000 and 2025
(2)
-
Between 2010 and 2019
(1)
- 2013 (1)
-
Between 2020 and 2025
(1)
- 2025 (1)
-
Between 2010 and 2019
(1)
Online resource
- yes (2)