Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.
Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.
Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.
Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.
Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.
Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.
Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.
Full bibliography
PFAS bioaccumulation in Antarctic breeding south polar skua (Catharacta maccormicki) and its prey items
Resource type
Authors/contributors
- Alfaro Garcia, Laura Andrea (Author)
- Borgå, Katrine (Author)
Title
PFAS bioaccumulation in Antarctic breeding south polar skua (Catharacta maccormicki) and its prey items
Abstract
Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) har blitt funnet i blodprøver fra sørjo (Catharacta maccormicki) tatt i løpet av hekkesesongen i kolonien i Svarthamaren (Dronning Mauds land, Antarktis). For å undersøke om disse konsentrasjonene i sørjo stammer fra dietten i hekkesesongen, sammenligner denne oppgaven biomagnifisering i to næringskjeder. Ved innenlands kolonien Svarthamaren spiser sørjoene nesten utelukkende egg og unger fra antarktisk petrell (Thalassoica antarctica), og petrellene spiser fisk og krepsdyr. I den kystnære kolonien ved Dumont D’Urville (DDU, Adélie Land), spiser sørjoene hovedsakelig egg og unger fra Adélie pingviner (Pygoscelis adeliae). Væskekromatografi-massespektrometri (LC/MS) ble brukt for å måle PFAS i mageinnhold og egg fra antarktisk petrell, og i blodprøver fra sørjo, Adélie pingvin-unger, og antarktisk petrellunger og -voksne. Stabile isotoper (δ13C and δ15N) ble også analysert som diettdeskriptorer. Resultatene ble slått sammen med resultater fra tidligere studier fra begge koloniene for å oppnå et datasett for sørjo og dens diett ved både Svarthamaren og DDU. Datasettet ble brukt for å beregne biomagnifiseringsfaktor (BMF) og trofisk magnifisering faktor (TMF) for de detekterte PFASene i de to næringskjedene. Ved Svarthamaren var PFUnA over deteksjonsgrensen i alle matriksene, men var ikke tilstede i enkelte prøver. Andre detekterte PFASer var Perfluoroktyl sulfonat (PFOS), Perfluorononanoate (PFNA), Perfluorodecanoate (PFDcA), Perfluoroundecanoate (PFUnA), Perfluorododecanoate (PFDoA), Perfluorotridecanoate (PFTriA) and Perfluorotetradecanoate (PFTeA). PFAS konsentrasjonene økte oppover i næringskjeden, hvorav nivåene for alle detekterte PFASer var høyest hos sørjo. Ved DDU var PFAS konsentrasjonene lavere, men mønsteret var sammenlignbart med det i Svarthamaren. Forgrenet PFOS ble kvantifisert i sørjo fra DDU, men var ikke over deteksjonsgrense i andre matrikser. Byttedyrene hadde flere PFASer over deteksjonsgrensen i Svarthamaren sammenliknet med DDU. Vi beregnet BMF og TMF for alle detekterte PFASer i Svarthamaren, men kun for PFOS, PFNA, PFDcA og PFUnA i DDU fordi bare disse ble funnet i både sørjo og pingvinene. BMF for PFOS var høyere enn forventet i vanlige predator-bytte forhold i begge koloniene, noe som peker på en ukjent kilde. Biomagnifikasjonsverdiene for andre PFASer var varierende, men sammenliknbare mellom koloniene. PFAS-konsentrasjonene i sørjo fra begge kolonier og i antarktisk petrell reflekterer sannsynligvis eksponering utenfor Antarktis i løpet av vinteren. De detekterte konsentrasjoner i Adélie pingviner er ikke høye nok for å forklare de høye PFAS-nivåene i sørjoene i DDU. Derfor, i DDU, disse PFAS-nivåer kommer fra andre byttedyr enten innenfor regioner eller mest sannsynligvis fra utenfor Antarktis.
University
Universitetet i Oslo
Place
Oslo
Date
2018
# of Pages
118 s.
Language
Engelsk
Extra
Publication Title: Institute of Biosciences. Faculty of Mathematics and Natural Sciences
Volume: M.Sc.
Notes
Per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) have previously been detected in the blood of south polar skuas (Catharacta maccormicki) with increasing levels during the breeding season at the colony of Svarthamaren (Queen Maud’s Land, Antarctica). To see if these concentrations are product of the south polar skuas’ diet during the breeding season, the present study compares biomagnification in two food webs. At Svarthamaren (continental Antarctica), skuas prey almost exclusively upon eggs and chicks of Antarctic petrels (Thalassoica antarctica), and petrels prey on fish and marine invertebrates. At the colony in Dumont D’Urville (DDU, Adélie Land, Antarctica), skuas prey almost exclusively upon eggs and chicks of Adélie penguins (Pygoscelis adeliae). Liquid chromatography – Mass spectrometry (LC/MS) was used to measure PFAS in stomach samples and eggs from Antarctic petrels, and in blood samples from south polar skuas, Adélie penguin chicks, and Antarctic petrel adults and chicks. Stable isotopes (δ13C and δ15N) were also analysed as dietary descriptors. The data were merged with those of previous studies at both colonies to form a database for Svarthamaren and DDU, which we used to calculate biomagnification factors (BMF) and Trophic Magnification Factors (TMF) for the detected PFAS within the two contrasted food chains. At Svarthamaren, PFUnA was quantified above detection limit in all matrices, but it was not present in some samples. Other PFAS quantified above the detection limit included Perfluorooctane sulfonate (PFOS), erfluorononanoate (PFNA), Perfluorodecanoate (PFDcA), Perfluoroundecanoate (PFUnA), Perfluorododecanoate (PFDoA), Perfluorotridecanoate (PFTriA) and Perfluorotetradecanoate (PFTeA). The concentrations increased along the food web, with highest concentrations in the south polar skuas. At DDU, the PFAS concentrations were lower, but the pattern was comparable to that at Svarthamaren. Branched PFOS were quantified in skua samples at DDU, but below the detection limit in other matrices. Prey items contained more PFAS congeners above detection limit at Svarthamaren than at DDU. We calculated BMF and TMF for all detected PFAS at Svarthamaren, but only for PFOS, PFNA, PFDcA and PFUnA at DDU as these were the only ones present in both skuas and penguins. BMF for PFOS was higher than usual in predator-prey relationships in both colonies, indicating another, unidentified major source. For other PFAS, values were variable, but comparable between colonies. PFAS concentrations in south polar skuas from both colonies and in Antarctic petrels at Svarthamaren probably reflect exposure outside Antarctica during winter. The concentrations detected in Adélie penguins IX are not high enough to explain the PFAS levels in skuas at DDU. Thus at DDU, PFAS levels are due to other prey either within the region or more likely outside Antarctica.
Citation
Alfaro Garcia, L. A., & Borgå, K. (2018). PFAS bioaccumulation in Antarctic breeding south polar skua (Catharacta maccormicki) and its prey items [Universitetet i Oslo]. https://www.duo.uio.no/handle/10852/67606
Link to this record