Full bibliography

Norge gjorde i 2009 krav på økonomiske soner utenfor Bouvetøya og Dronning Maud Land. Slike krav fører i følge Lov om økonomiske soner med seg forpliktelser som over tid får konsekvenser for Sjøforsvaret. l den økonomiske sonen som ble erklært utenfor fastlands-Norge på 1970-tallet har det vært Kystvakten som har opprettholdt juridiksjon, overvåket miljøet og kontrollert fisket. Norske og utenlandsk fartøyer har alt begynt å fiske i norsk økonomisk sone utenfor Bouvetøya. Det foregår i dag en rivende utvikling av teknologi for gruvedrift på store havdyp. Statlige og kommersielle private aktører posisjonerer seg aktivt for å kunne utnytte naturressursene i Sørishavet. Denne forfatteren mener at det vil tvinge seg fram et behov for stedlig overvåkning, kontroll og miljøvern i de norske økonomiske sonene i Antarktis. Det eksisterer ingen robust søk- og redningstjeneste i Antarktis. Siden Norge har gjort territorielle krav har vi også en moralsk forpliktelse om å kunne komme skipbrudne og syke til unnsetning i disse områdene. Overvåkning og hevding av juridiksjon i slike store og fjerntliggende havområder vil bli komplisert og dyrt. Kystvakten har i dag verken fartøyer eller personell for å kunne utføre dette. Rundt 2020 vil de store kystvaktskipene Nordkapp, Senja og Andenes være rundt 40 år og nærme seg tidspunktet for utfasing. Klimaendringene fører til migrasjon av fisk nordover mot kaldere vann i Barentshavet, og det vil derfor bli behov for fiskeriinspeksjoner lenger nord enn i dag. Kystvakten trenger å anskaffe store erstatningsfartøy for Nordkapp-klassen, og ved prosjekteringen bør man ta høyde for at Norge også vil ha behov for en kystvaktkapasitet i Antarktis. For å redusere risikoen for over- eller feilinvesteringer vil jeg gjennomgå hvordan en allerede i dag kan benytte satellitter for å kartlegge skipstrafikken i de norske områdene i sør. Ut fra dette bakgrunnsmaterialet kan Forsvaret anslå hvor mange fartøyer som vil være nødvendig å ha i sør.

Publisher: Sjømilitære samfund