Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Full bibliography

The making and unmaking of a supercontinent: Rodinia revisited

Resource type
Authors/contributors
Title
The making and unmaking of a supercontinent: Rodinia revisited
Abstract
During the Neoproterozoic, a supercontinent commonly referred to as Rodinia, supposedly formed at ca. 1100 Ma and broke apart at around 800–700 Ma. However, continental fits (e.g., Laurentia vs. Australia–Antarctica, Greater India vs. Australia–Antarctica, Amazonian craton [AC] vs. Laurentia, etc.) and the timing of break-up as postulated in a number of influential papers in the early–mid-1990s are at odds with palaeomagnetic data. The new data necessitate an entirely different fit of East Gondwana elements and western Gondwana and call into question the validity of SWEAT, AUSWUS models and other variants. At the same time, the geologic record indicates that Neoproterozoic and early Paleozoic rift margins surrounded Laurentia, while similar-aged collisional belts dissected Gondwana. Collectively, these geologic observations indicate the breakup of one supercontinent followed rapidly by the assembly of another smaller supercontinent (Gondwana). At issue, and what we outline in this paper, is the difficulty in determining the exact geometry of the earlier supercontinent. We discuss the various models that have been proposed and highlight key areas of contention. These include the relationships between the various ‘external’ Rodinian cratons to Laurentia (e.g., Baltica, Siberia and Amazonia), the notion of true polar wander (TPW), the lack of reliable paleomagnetic data and the enigmatic interpretations of the geologic data. Thus, we acknowledge the existence of a Rodinia supercontinent, but we can place only loose constraints on its exact disposition at any point in time.
Publication
Orogenic Belts, Regional and Global Tectonics: A Memorial Volume to Chris McAulay Powell
Volume
375
Issue
1
Pages
261-288
Date
2003
Journal Abbr
Tectonophysics
Language
Engelsk
ISSN
0040-1951
Citation
Meert, J. G., & Torsvik, T. H. (2003). The making and unmaking of a supercontinent: Rodinia revisited. Orogenic Belts, Regional and Global Tectonics: A Memorial Volume to Chris McAulay Powell, 375(1), 261–288. https://doi.org/10.1016/S0040-1951(03)00342-1