Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Full bibliography

Precipitation instruments at Rothera Station, Antarctic Peninsula: a comparative study

Resource type
Authors/contributors
Title
Precipitation instruments at Rothera Station, Antarctic Peninsula: a comparative study
Abstract
Direct measurement of precipitation in the Antarctic using ground-based instruments is important to validate the results from climate models, reanalyses and satellite observations. Quantifying precipitation in Antarctica faces many unique challenges such as wind and other technical difficulties due to the harsh environment. This study compares a variety of precipitation measurements in Antarctica, including satellite data and reanalysis fields at Rothera Station, Antarctica Peninsula. The tipping bucket gauges (TBGs) were less sensitive than laserbased sensors (LBSs). The most sensitive LBS (Visibility and Present Weather Sensor, VPF-730) registered 276 precipitation days, while the most sensitive TBG (Universal Precipitation Gauge, UPG-1000) detected 152 precipitation days. Case studies of the precipitation and seasonal accumulation results show the VPF-730 to be the most reliable precipitation sensor of the evaluated instruments. The precipitation amounts given by the reanalyses were positively correlated with wind speed. The precipitation from the Japanese 55-year Reanalysis was most affected by wind speed. Case studies also show that during low wind periods, precipitation measurements from the instruments were very close to the precipitation measurement given by the Global Precipitation Climatology Project (GPCP) 1-degreedaily (1DD) data. During strong wind events, the GPCP 1DD did not fully capture the effect of wind, accounting for the relatively small precipitation amount. The Laser Precipitation Monitor (LPM) and Campbell Scientific-700 (CS700H) experienced instrumental errors during the study, which caused the precipitation readings to become exceedingly high and low, respectively. Installing multiple LBSs in different locations (in close proximity) can help identify inconsistency in the readings.
Publication
Polar Research
Volume
37
Date
2018
Language
Engelsk
Citation
Tang, M. S. Y., Nettukandy Chenoli, S., Colwell, S., Grant, R., Simms, M., Law, J., & Abu Samaha, A. (2018). Precipitation instruments at Rothera Station, Antarctic Peninsula: a comparative study. Polar Research, 37. https://polarresearch.net/index.php/polar/article/view/2661