Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Reset search

Topic

psykologi

Publication year

Between 2000 and 2025

Results 9 resources

Abstracts

Johnsen, B. H., Gjeldnes, R., Neteland, H. O. M., Thayer, J. F., & Phillips, T. M. (2020). Militærpsykologisk forskning i felt: En case-studie av biologiske markører under solokryssing av Antarktisk. Necesse, 5(1), 181–199. https://hdl.handle.net/11250/2683221

Tradisjonelt har registrering av blodparametere i militærpsykologisk og medisinsk forskning krevd betydelige logistiske, økonomiske og faglige ressurser. Dette har vanskeliggjort bruken av slike parametere. Imidlertid er det utviklet alternative metoder og denne case-studien undersøker anvendeligheten av «Dried Blood Spots» (DBS) under polare forhold. Det første målet med studien er en utprøving av anvendbarheten av DBS (registrering, lagring og ekstrahering av variabler), ana- lysert ved hjelp av “recycling immunoaffinity chromotography», under ekstreme polare feltmessige forhold. Det andre målet med studien var å undersøke om stress og immunparametere målt ved DBS gjenspeiler subjektive evalueringer av belastning under skimarsjen. Det tredje målet var å beskrive hormonelle og immun-responser under ekstreme polare belastninger. Metoden som ble benyttet var DBS registrert under en 90 dagers solo-ekspedisjon uten etterforsyninger, gjennomført over syd- polområdet. Ekspedisjonen var verdens lengste skitur. Resultatene viste at alle 16 planlagte parametere ble ekstrahert med suksess ni måneder etter ekspedisjonen. For å undersøke samvariasjonen mellom subjektive opplevelser og biologiske markører på belastning ble kortisolnivå og pro- og anti-inflammatoriske markører (IL-6 og IL- 10) sammenlignet med polfarerens dagbok. Basert på dagboken ble seks faser med ulik belastning identifisert. Resultatene viste at kortisol og IL-6 responser samvarierte med disse fasene. Resultatene viste også ekstreme kortisol og IL-6 responser under mestring av ekspedisjonen. DBS viste seg dermed som en relevant metode for bruk i felt, under polare betingelser.

View on hdl.handle.net
Sandal, G. M., van deVijver, F. J. R., & Smith, N. (2018). Psychological Hibernation in Antarctica. Frontiers in Psychology, 9, 8 s. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.02235

Human activity in Antarctica has increased sharply in recent years. In particular during the winter months, people are exposed to long periods of isolation and confinement and an extreme physical environment that poses risks to health, well-being and performance. The present study aimed to gain a better understanding of processes contributing to psychological resilience in this context. Specifically, the study examined how the use of coping strategies changed over time, and the extent to which changes coincided with alterations in mood and sleep. Two crews (N = 27) spending approximately 10 months at the Concordia station completed the Utrecht Coping List, the Positive and Negative Affect Schedule (PANAS), and a structured sleep diary at regular intervals (x 9). The results showed that several variables reached a minimum value during the midwinter period, which corresponded to the third quarter of the expedition. The effect was particularly noticeable for coping strategies (i.e., active problem solving, palliative reactions, avoidance, and comforting cognitions). The pattern of results could indicate that participants during Antarctic over-wintering enter a state of psychological hibernation as a stress coping mechanism.
Orre, I. J., Eriksen, H. R., Ursin, H., Grant, I., Palinkas, L. A., & Suedfeld, P. (2005). Seleksjon av personell til overvintring i Antarktis. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 42(4), 327–334. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2013052380004_069

View on urn.nb.no
Atlis, M. M., Leon, G. R., Sandal, G. M., & Infante, M. G. (2004). Decision Processes and Interactions During a Two-Woman Traverse of Antarctica. Environment and Behavior, 36(3), 402–423. https://doi.org/10.1177/0013916503262217

This investigation assessed an international two-woman team engaged in a 97-day traverse of Antarctica. Measures consisted of preexpedition personality assessments; expedition weekly ratings of individual and team status and work performance; postexpedition semistructured interview. Both participants scored relatively highest on the Multidimensional Personality Questionnaire (MPQ) Absorption scale, the Personality Characteristics Inventory (PCI) Work and Positive Expressivity scales and lowest on the PCI Verbal Aggressiveness scale. One member reported sensed presence experiences, which served as an important motivating factor when fatigued or disappointed about daily progress. Enjoyment and awe of the environment were significant aspects of the daily trek and sources of psychological strength. Advantages of the co-equal dyad were evident in the cooperative nature of decision making and substantial similarities in approach to solving problems. Differences from the usual military command structure in decision-making processes and implications for planetary expeditions are discussed.

View on doi.org
Grant, I., Palinkas, L., Suedfeld, P., Eriksen, H., & Ursin, H. (2003). Selection of Antarctic personnel. In S. Xu (Ed.), Proceedings of the Tenth Symposium on Antarctic Logistics and Operations, Shanghai, July 15-18 2002 (pp. 81–83). China Ocean Press.
Leon, G. R., & Sandal, G. M. (2003). Women and couples in isolated extreme environments: applications for long-duration missions. Acta Astronaut, 53(4–10), 259–267. https://doi.org/10.1016/s0094-5765(03)80003-6

Expedition teams provide a number of analogs relevant to crew selection for long-duration space missions. Three groups were studied that varied in team composition. Group 1 was a two woman international dyad that traversed the Antarctic continent in 97 days. Similarities in problem solving approach, respect for each other's opinions, and a collaborative process of decision making were evident. Group 2 was composed of four women, all from different countries, engaged in a six week trek across Greenland. The most important factors in overcoming interpersonal difficulties and contributing to the successful completion of the expedition were mutual respect and motivation to maintain positive and supportive relationships. Group 3 consisted of three married couples from different countries icelocked on a boat in the High Arctic for a 9 month period. The emotional support of and ability to confide in their partner were extremely important in alleviating interpersonal tensions, and contributed to the generally effective functioning of the group. Women add an element of emotional support and help to other team members that is not as evident in all-male groups. Selection of couples with strong bonds to each other is another paradigm for crew selection for extended missions.
Gjølme, E. G. (2002). Spenningssøking i Norsk Antarktis Ekspedisjon 1999-2001. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Hølen, J. C. (2002). Glede og motivasjon på Norsk Antarktis ekspedisjon 1999-2001. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Sandal, G. M. (2000). Coping in Antarctica: is it possible to generalize results across settings? Aviation Space and Environmental Medicine, 71(9 Suppl), A37-43.

Background: To gain knowledge about psychological issues in space, data have been collected from groups in isolated and confined settings on Earth. This study examines the possibility of generalizing psychological findings across such environments. HYPOTHESIS: Psychological reactions among personnel in different Antarctic environments show similar time patterns. Antarctic personnel differ in personality from submariners to crews confined in hyperbaric chambers to military recruits. METHOD: Psychological reactions were evaluated by the Revised Antarctic Questionnaire. The Personality Characteristic Inventory was used to measure personality. RESULTS: Personnel stationed on a ship (n = 19) showed high coping during the whole mission, whereas personnel on land bases (n = 18) showed a marked decline around the third quarter. Reduced coping in the land-based groups was associated with stress from interpersonal relationships. Compared with submariners (n = 54) and hyperbaric chamber crews (n = 20), Antarctic personnel scored lower on competitiveness and higher on achievement striving. CONCLUSIONS: Similarities in physical, individual and group characteristics should be considered before extrapolating psychological findings across settings.

Custom feed

Last update from database: 3/1/25, 3:17 AM (UTC)

Your search

Results 9 resources

Explore

Topic

Resource type

Publication year

Online resource