Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Topic

pelagisk

Publication year

Between 2000 and 2026

Results 42 resources

Abstracts

Basberg, B. L. (2019). Regulating the Natural Resources in the Antarctic Region: A Historical Review. In A. R. D. Sanders, P. T. Sandvik, & E. Storli (Eds.), The political economy of resource regulation : an international and comparative history, 1850-2015 (pp. 259–276). UBC Press.
Berge, A. (2019). Den siste olje. Octavian forlag AS.

Over seks tiår fylte glinsende fett fra hundretusenvis av hval råstoffbehov til multinasjonale konserners margarin- og såpeprodukter. Hoffleverandørene var norske hvalfangere. Fra spekkjelene like etter århundreskiftet ble fyrt opp på Sør-Georgia til det flytende kokeriet Kosmos IV ankret opp i Sandefjord på slutten av 1960-tallet, skulle hvalfangst dominere og forme utviklingen av finansmarked, konsumvarer og kapitalisme i Norge. Dette er en fortelling om eksplosivt voksende rikdom og merkevarebygging, men også en biologisk tragedie. Et nådeløst møte mellom jordens største dyr, effektiv fangsteknologi og konsumindustri. Dette er en flerfasettert historie om et kapitalfattig lands industrialisering, skattesky redere og multinasjonale fettkjemper, men også om ubegrensede offer og tap. Om norsk polarimperialisme og globalt salg utfordret av stormakter og skiftende konjunkturer. Dette er historien om "Den siste olje".
Tjernshaugen, A. (2018). Hvaleventyret : hvordan vi nesten utryddet det største dyret som har levd. Kagge.

Historien om jakten på blåhvalen, verdens største dyr. Blåhvalen var nær ved å bli utryddet av den moderne hvalfangsten med raske båter, sprenggranater og harpunkanon. Lenge utgjorde Vestfold verdens hvalfangstsentrum, og på det meste forlot ti tusen norske menn familien og dro på hvalfangst i fremmede farvann. Det var et blodslit, og et eventyr. Helt fra starten kom det advarsler om at hvalene kunne bli utryddet. For blåhvalen var det på nære nippet. Underarten i Antarktis, som blir aller størst, regnes fortsatt som kritisk truet. I sluttspillet om blåhvalens skjebne ble Norge utfordret av både Storbritannia og Nazi-Tyskland, Japan og Sovjetunionen, som kastet seg inn i kampen om Sørishavets rikdommer. "Hvaleventyret" er en medrivende historie om blåhvalen og hvalfangsten. Den forteller om hvalenes årlige trekk mellom isen og varmere hav, om hvalfangernes livsfarlige pionerferder i polhavene, og om kampen for å redde de siste blåhvalene.
Basberg, B. L. (2017). Keynes, Trouton and the Hector Whaling Company. A personal and professional relationship. Business History, 59(4), 471–496. https://doi.org/10.1080/00076791.2016.1214129

John Maynard Keynes’ activities on the stock market are well known. One company in which he bought stocks was the Hector Whaling Company Ltd., London – a comparatively small and little known company founded in 1928. The director of this company was Rupert Trouton. He had worked with Keynes for the Government during the First World War, was his student at Cambridge, and became a close partner in the City from the 1920s and onwards. The reason why Keynes invested in Hector was obviously his association with Rupert Trouton. The first part of this paper explores briefly the development of the Hector Whaling Company and its origins in Norway. The main part analyses the relationship between Trouton and Keynes. The focus is on their co-operation relating to Hector Whaling, but their relationship regarding various other businesses, as well as on the personal level, is also described. The paper is based on studies of the Keynes archives in Cambridge as well as newly available archives of the Hector company. The analysis provides new insights to the more general question on the motivations and decisions behind Keynes’ stock market investments as well as the internationalization of the whaling industry in the 1920s and 30s.

View on doi.org
Basberg, B. L. (2015). Innovasjonsteori, patenter og teknologisk utvikling i norsk hvalfangst ca. 1860-1968. Novus. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:991511802024702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2018050348064

View on urn.nb.no
Dyrhaug, T. (2015). Kaptein Melsom. Et spennende liv som hvalfanger og skipsreder. Njotarøy : årsskrift, 2015. https://www.notteroyhistorielag.no/kaptein-melsom/

1912 fikk Nøtterøy en ny innbygger. Hvalfangeren H. G. Melsom var vendt hjem fra et hvalfangerliv i det fjerne Østen og kjøpte hus på Ørsnes. Her startet han opp en ny fase i livet, som skipsreder. Høydepunktet i hans karriere var trolig da hvalskuta «Lancing» dro om bord den første hvalen fra en opphalingsslipp i hekken på båten. Med dette var den virkelige pelagiske hvalfangsten i gang. Historien om «Lancing» som det første hvalkokeriet som kunne dra en hel hval om bord, er vel kjent og beskrevet. Dette var starten på den pelagiske hvalfangsten som brakte hvalfangsten inn i en ny fase. Men historien om hvalfangeren og rederen fra Nøtterøy, som var en av dem som sto bak, har ikke vært særlig kjent. Med god hjelp fra barnebarnet Henrik Melsom Henriksen, har Tore Dyrhaug skrevet ned denne historien.

View on www.notteroyhistorielag.no
Basberg, B. L. (2014). Thorbryn - en hvalbåts videverdige karriere. Norsk maritimt museum. Årbok, 2014, 145–166. https://doi.org/oai:urn.nb.no:no-nb_digitidsskrift_2020091881287_001 URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020091881287_001

View on urn.nb.no
Christensen, S. H. (2014). Svartelisting i isødet. LO-Aktuelt, 109(15), 56-61 ill. https://fontene.no/nyheter/svartelisting-i-isodet-6.47.172646.22a2d9ab83

Hvalfangst-eventyret i Antarktis fra 1905 kostet menneskeliv og blodslit. Hvalfangernes forsøk på å organisere seg ble møtt med svartelisting, utestengelse og arrestasjoner.

View on fontene.no
Basberg, B. L. (2013). A Crisis that Never Came: The decline of the Antarctic Whaling Industry in the 1950s and 1960s. The Mariner’s Mirror, 99(2), 196–211. https://doi.org/10.1080/00253359.2013.785136

View on doi.org
Bruijn, J. R., & Schokkenbroek, J. C. A. (2013). Did a Dutch company kill whales with tax payers’ money after world war II? In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 29–36). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Garmel, H. (2013). Oral sources at the whaling museum: from speech to text and exhibition. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 113–122). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Jones, R. T. (2013). Cetus soveticus: exotic and collective cultures of Soviet whaling within the 1960s. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 93–99). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Ringstad, J. E. (2013). Whaling, lobbying and politics. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 151–164). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Roberts, P. (2013). The friend who outstayed his welcome? Johan Hjort and the difficulties of bringing science to bear upon whaling. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 139–149). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Røsset, G., Rae, J., & Basberg, B. L. (2013). De flytende kokeriene : telegraf - Willem Barendsz (II). Novus.

Denne boken viser med tekst og bilder utviklingen av hvalkokeriene fra de første dampskipene ble ombygget like etter 1900. Den viser hvordan det i mange år fortsatt også ble brukt seilskip, og hvordan skipene gradvis ble større og bedre utrustet. Gradvis ble de til «flytende fabrikker».
Tjomsland, A. (2013). Anders Jahre. Tjomsland media. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:991330217344702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2020042048101

View on urn.nb.no
Garmel, H. (2010). Whalers’ wives in Vestfold, Norway during the pelagic period. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History III : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 18th and 19th of June 2009 (Vol. 33, pp. 161–168). Vestfoldmuseene IKS, avd. Hvalfangstmuseet.
Ringstad, J. E. (2010). Who owns the history of whaling? The norwegian whaling industry and the writing of modern whaling history. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History III : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 18th and 19th of June 2009 (Vol. 33, pp. 11–24). Vestfoldmuseene IKS, avd. Hvalfangstmuseet.
Adie, S., Basberg, B. L., & Lange, A. (2009). The first Antarctic whaling season of Admiralen (1905–1906): the diary of Alexander Lange. Polar Record, 45(3), 243–263. https://doi.org/10.1017/S0032247408008024

The first factory ship of the so-called modern era of Antarctic whaling was Admiralen, arriving together with two smaller catcher boats in the South Shetland Islands in January 1906, after a period of whaling in the Falkland Islands. The expedition leader was Alexander Lange, a Norwegian whaler with a long experience from whaling in northern Norway and Spitsbergen. He kept a diary for a considerable period and this covered several whaling voyages. The one dealing with the pioneer Antarctic season of 1905–1906 has been translated from Norwegian into English and is presented here with an introduction that places the expedition into its wider context.

View on www.cambridge.org
Børresen, D. I. (2008). “En livbåt halvfull av vann er funnet”. Forlis og ulykker i hvalfangsten på 1920-tallet. Norsk sjøfartsmuseum. Årbok, 2008, 49–65. https://doi.org/oai:urn.nb.no:no-nb_digitidsskrift_2019051381004_001 URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019051381004_001

View on urn.nb.no

Last update from database: 3/1/26, 3:11 AM (UTC)