Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.
Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.
Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.
Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.
Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.
Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.
Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.
Your search
Results 6 resources
-
This chapter explores a different kind of Antarctic silence: the silencing of certain stories and voices. It’s the silence of the earliest female travellers to Antarctica.The voices of the earliest female travellers are silent and their stories remain untold, partly because there’s no place for them in the dominant Antarctic narrative of exploration and conquest. Reimagining them through fiction is one way — though with potential pitfalls — to ‘unfreeze’ those stories.
-
Roman om tre kvinner fra Sandefjord og kampen om å komme først til Antarktis. Sandefjord 1930. Ingrid er gift med byens hvalkonge, Lars Christiansen. Hun har drømt om å reise til Antarktis siden hun var barn, og nå har ektemannen lovet å ta henne med på en av hvalbåtene. Betingelsen er at hun har med seg en kvinnelig ledsager, og den deprimerte enken Mathilde blir motvillig rekruttert. Samtidig sitter Lillemor Rachlew i London og ønsker mest av alt å bli første kvinne i Antarktis. Hun får høre om reisen til Ingrid, og får lurt seg med på samme båt rett før den forlater Cape Town. Kappløpet mot et livsfarlig isøde er i gang, og reisen vil bli skjebnesvanger for alle de tre kvinnene. Denne fascinerende romanen er basert på virkelige hendelser. Vi blir tatt med til 1930-årenes Sandefjord, til hvalfangstindustriens gullalder, og blir kjent med tre kvinner som kjempet ikke bare for sin selvstendighet, men også for sin plass i historien.
-
I denne masteroppgaven har jeg med utgangspunkt i kvinner bosatt i og rundt Sandefjord kommune i Vestfold, sett nærmere på kvinnenes side av hvalfangsthistorien, og undersøkt hvordan hvalfangernes hustruer opplevde hverdagen med og uten ektemennene ved sin side under den pelagiske hvalfangsten i tidsrommet 1930-1968. Oppgavens hovedproblemstilling, ”hvalfangerhustruer, en gruppe sterke kvinner?” er inspirert av moderne kjønnsteori og kjønnsforskning, og stiller spørsmålstegn ved flere sentrale påstander i den eneste andre boken om hvalfangerhustruene i Vestfold, nemlig høyskolelæreren og forfatteren Jorunn Vesterlids bok Hvalfangerkoner og barn forteller fra 1992. Oppgaven er videre en kvalitativ studie, og bygger i hovedsak på muntlige kilder. Hovedkildene er egne intervjuer med tidligere hvalfangerhustruer og en hvalfanger, i tillegg til minnematerialet etter Jorunn Vesterlid, som også består av intervjuer med forhenværende hvalfangerhustruer. I tillegg består oppgavens kildegrunnlag av et supplerende kildemateriale som blant annet består av en privat brevsamling, foto og avisutklipp. Oppgaven består av totalt fire analysekapitler, som på ulike måter belyser og besvarer problemstillingen. I det første kapittelet ser jeg nærmere på hvalfangerhustruenes arbeid, og studerer både arbeidet til hvalfangerhustruene som bodde på gård, og arbeidet til hvalfangerhustruer som bodde i byen eller tettbygde strøk. Sentrale spørsmål er hvorvidt hvalfangerhustruenes arbeid skilte seg fra øvrige, samtidige kvinners arbeid, samt om mennenes fravær førte til at kvinnene fikk større ansvar. Denne diskusjonen fortsettes i kapittel tre, hvor jeg diskuterer kvinnenes arbeid og hverdagsliv under andre verdenskrig. I kapittel fire tar jeg for meg hvalfangerhustruenes fritid, og undersøker om de tilbrakte mye tid sammen under mennenes fravær, en diskusjon som igjen belyser hvorvidt kvinnene opplevde at de var del av en spesiell gruppe, eller et kollektiv som hvalfangerhustruer. Det siste analysekapittelet omhandler kvinnenes følelser, og jeg spør hvordan det var å leve med en ektemann som var fraværende store deler av året, og som i tillegg hadde et tidvis farlig yrke. På bakgrunn av analysen har jeg kommet frem til en hovedkonklusjon, hvor jeg hevder at hvalfangerhustruene nødvendigvis ikke var sterkere enn andre kvinner, men at de som følge av mennenes fravær likevel måtte takle så vel et utvidet ansvar som ekstra utfordringer. Jeg finner heller ikke at det medfører riktighet å omtale hvalfangerhustruene som en egen gruppe kvinner til enhver tid, til tross for at det forekom anledninger hvor kvinnene opplevde så vel liknende erfaringer som samhold.
Explore
Topic
- kvinner
- Antarktis (6)
- biografier (1)
- ekspedisjoner (3)
- første landgang (1)
- fortellinger (1)
- friluftsliv (1)
- historie (1)
- hvalfangst (1)
- kulturhistorie (1)
- Nordmenn (3)
- oppdagelsesreiser (4)
- polarekspedisjoner (1)
- polarhistorie (1)
- Sydpolen (1)
- Sydpolsekspedisjoner (1)
- Vestfold (1)
Resource type
- Book (1)
- Book Section (3)
- Journal Article (1)
- Thesis (1)