Your search

Norge hadde en dominerende posisjon i fortidas industrielle hvalfangst, og har også hatt en viktig rolle i konfliktene omkring den gjenværende fangsten av hval i dag. Hvalene har i løpet av denne tiden gått fra å være objekter i et økonomisk ”eventyr”, til å bli symbol for miljøbevissthet, hvor kampen om hvalfangsten har blitt framstilt som den definerende globale miljøkonflikten siden 1970-tallet. I denne avhandlingen blir endringer i forståelser av hvalen og hvalfangsten gjennom den moderne hvalfangstens historie undersøkt. Avhandlingen viser hvordan endringene kom til uttrykk i forvaltning, men også i norsk og internasjonal offentlighet, slik som i medier og i populærkultur. Teoretisk og metodisk har arbeidet gjort bruk av innrammingsbegrepet. Avhandlingen bruker i så måte innramming for å vise hvordan oppfatninger av hvalen og hvalfangsten har blitt fremstilt, forhandlet og ført til nye innramminger, og hvordan ulike forståelser og prosesser enkelte ganger har eksistert side ved side og i konflikt. For eksempel rammes hvalen inn som en økonomisk ressurs, som økologiske bestander som risikerer utryddelse, og som sansbare og sansende medskapninger. De ulike innrammingene fører igjen til vektlegging av ulike hensyn, men også til ulike former for kunnskap og forvaltning. Norway had a dominant role in the industrial whaling of the past, but has also had a central position in the conflicts around the remaining whaling of today. From being prized objects in an economic “adventure” whales have become a symbol of environmental awareness, and the disagreements on whaling has sometimes been perceived as the definite global environmental conflict since the 1970’s. This dissertation examines changes in understandings and management of whales and whaling through the history of modern whaling. The work shows how changes in perceptions of the whale have affected the administrative bodies of whaling and developed in Norwegian and international public debate, as in media and popular culture. Theoretically and methodically this work leans on the concept of “framing”. The dissertation uses framing to show how changes in the perception of whaling have been negotiated, leading to new framings of whales and whaling, and how some of these different understandings and processes have existed side by side, often in conflict with each other. The whale is for example at the same time framed as an economic resource, as scarce ecological stocks in risk of extinction, and as perceptible and sentient fellow beings. These frames lead to different considerations and emphasis, but also to different types of knowledge and management

Circulation and exchange processes at high-latitude ocean margins are investigated in this thesis, by using analytical models, numerical simulations and hydrographic data. In the Northern Hemisphere, the establishment of Atlantic Water transport as a topographically steered slope current has been investigated. A simplified analytical model based on geostrophic balance predicts that buoyancy loss over a sloping boundary leads to a cross-slope baroclinic flow transformed into an along-slope barotropic flow. And the resulting transport changes can be estimated from hydrographic data. Over the continental slope off Scotland, the diagnosed transport changes in the barotropic flow is in agreement with the observed transport changes. The results emphasize that geostrophy can be used to diagnose topographically steered barotropic flow, which makes it especially useful for high latitudes where topographic steering of ocean circulation is strong. In the Eastern Weddell Sea in the Atlantic Sector of Antarctica, the processes controlling the exchanges of water masses over the continental slope have been studied, by taking advantage of over 11,000 hydrographic profiles collected by instrumented seals in this region from February to November 2008. The proposed mechanism, that the wind-driven downwelling is responsible for the accumulation of Antarctic Surface Water near the ice front and its further spreading beneath the ice shelf along the coast of Eastern Weddell Sea, is revisited by a combination of detailed analysis of the data collected by the seals, an analytical model and numerical simulations. The results show that the Antarctic Surface Water enters the ice shelf cavity after being brought on-shore by wind-driven surface Ekman transport, and being spread below the depth of the ice base within a regime of coastal downwelling. The results also suggest a complex picture of water mass exchange processes along the coast of Eastern Weddell Sea, in which mesoscale eddies play a central role. Finally, the data collected by the seals are employed to evaluate the performance of a global coupled ocean-ice model incorporated with a parametrization of wave-induced mixing in simulating the upper ocean properties in the Southern Ocean. The results suggest that wave-induced mixing is important to modify the upper ocean properties. Since coastal water properties in the Eastern Weddell Sea are mainly determined by the onshore Ekman transport of surface waters, the wave-induced mixing also plays a role in preconditioning the coastal water masses in this region. I dette arbeidet er sirkulasjon og blandingsmekanismer i havområder på høge breddegrader undersøkt ved bruk av analytiske modeller, numeriske simuleringer og havobservasjoner. På den nordlige halvkulen er det undersøkt hvordan transport av Atlanterhavsvann etablerer seg som en topografisk styrt strøm langs kontinentalsokkelskråningen. En forenklet analytisk modell basert på geostrofisk balanse kan forklare hvordan varmetap i vannet som strømmer langs en skrånende bunn fører til en baroklin strøm på tvers av skråningen som igjen blir transformert til en barotrop strøm langs den skrånende bunnen. Denne transportendringen kan man beregne fra hydrografiske data. En slik beregnet transportendring over kontinentalsokkelskråningen vest for Skotland stemmer godt overens med observert transportendring i denne regionen. Resultatene understreker at geostrofi kan bli brukt til å diagnostisere topografisk styrte strømmer, noe som gjør teorien spesielt egnet for å studere oseanografi på høge breddegrader der topografisk styring av strømmene er mest tydelig. I det østlige Weddellhavet, i den atlantiske sektoren av Antarktis, har prosessene som styrer vannmasseutvekslingen på tvers av kontinentalsokkelskråningen blitt undersøkt ved å ta i bruk mer enn 11.000 havprofiler som er blitt samlet inn av seler i denne regionen fra februar til november 2008. Selene var utsyrt med temperatur-, salt- og dybde-loggere. Den foreslåtte mekanismen at vind-drevet nedstrømning er ansvarlig for oppsamling av antarktisk overflatevann nær isbremmen og for dens videre spredning under den flytende isbremmen langs kysten av den østlige Weddellhavet, er testet ved hjelp av en kombinasjon av detaljerte dataanalyser av observasjonene som ble samlet inn av selene, en analytisk modell og numeriske simuleringer. Resultatene viser at det antarktiske overflatevannet entrer hulområdet under isbremmen etter at det er blitt fraktet mot isbremmen som Ekman-transport i overflaten. Spredningen på undersiden av den flytende isbremmen kan forklares ved hjelp av samme mekanisme som nedstrømning langs en kyst. Resultatene tyder også på at vannmasseutvekslingen langs kysten av det østlige Weddellhavet er sammensatt av flere prosesser der virvler av mesoskala størrelse spiller en sentral rolle. Til slutt er dataene som ble samlet inn av selene blitt brukt til å evaluere en global hav-is-modell som har innebygget en parameterisering av bølgedrevet blanding i Sørhavet. Resultatene indikerer at bølgedrevet blanding er viktig for å modifisere hva de øvre vannmassene i Sørhavet er sammensatt av. Siden sammensetningen i kystvann i det østlige Weddellhavet er hovedsakelig bestemt av Ekmantransport inn mot kysten, vil bølgedrevet blanding også spille en rolle når det gjelder å danne kystvannmassene i denne regionen.

This thesis investigates the interaction of the Antarctic ice shelves along the coast of Dronning Maud Land with the ocean circulation in the Eastern Weddell Sea. A set of direct oceanic observations below the Fimbul Ice Shelf, which were acquired during three Antarctic field seasons in the austral summers 2009/10, 2010/11 and 2011/12, is a central element of the presented work. This new oceanographic dataset is complemented by a high-resolution state-of-the-art ice shelf - ocean circulation model. The results provide an estimate of the amount of basal melting at the Fimbul Ice Shelf, and revise the physical processes that determine the ocean heat fluxes over the East Antarctic continental slope. A major finding is that deep-ocean heat fluxes towards the ice are much more constrained than predicted by previous ocean models, causing substantially lower rates of basal melting than earlier suggested. The predicted basal melting is consistent with mass balance estimates from satellite data and implicates that the Fimbul Ice Shelf is currently not subject to rapid basal mass loss. Furthermore, the complex interplay of the processes within the coastal, frontal system, and their respective role in transporting heat for melting towards the ice is examined. The results emphasize the importance of oceanic eddies within the coastal circulation for controlling the inflow of Warm Deep Water into the ice shelf cavities. A realistic representation of the effect of the mesoscale eddy overturning is thus a crucial requirement in order to simulate basal melting along the Weddell Sea coast in the present and future climate. The results also imply that fresh, and solar-heated Antarctic Surface Water plays a central role for the ice shelf cavity exchange. Being produced by sea ice melting at the ocean surface, this water mass directly enters the cavity and increases the melting of shallow ice. Due to its buoyancy, the presence of Antarctic Surface Water also alters the coastal dynamics and regulates the inflow of warm water at depth, thus showing that a more detailed understanding of the role of this water mass for basal melting around Antarctica will need further attention. Finally, the results suggest a direct relationship between the simulated basal melting and only a few deterministic parameters of the coastal circulation, which is used to derive a simple parameterization of for basal melting at the Fimbul Ice Shelf.

Siste halvdel av 1950-tallet var en viktig periode i norsk hvalfangst. Norge, som tidligere hadde vært den dominerende hvalfangstnasjonen, var som resultat av hard konkurranse kommet på defensiven i forhold til de andre hvalfangstnasjonene. Den høye hvaloljeprisen, som blant annet var forårsaket av Europas fettbehov i kjølvannet av den andre verdenskrig, resulterte i at nye nasjoner etter krigen engasjerte seg i hvalfangst. For å sikre seg en størst mulig andel av totalkvoten ønsket Sovjetunionen og Japan nå å foreta en kraftig utbygging av sine fangstflåter, noe som ville gjøre situasjonen enda vanskeligere for den norske hvalfangstnæringen. Det var av største viktighet at denne ekspansjonen ble stoppet, siden dette spørsmålet i norske hvalfangstkretser ble oppfattet som et være eller ikke være for norsk hvalfangst. De norske hvalfangstselskapene startet derfor en kampanje for å få regjeringen til å stanse de to landenes utbyggingsplaner. Mitt hovedfokus i denne oppgaven vil være å belyse hvalfangstnæringens rolle i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken på 1950-tallet. For å kunne gi et svar på dette spørsmålet har jeg tatt for meg to av hvalfangstpolitikkens viktigste saker dette tiåret. Den første dreier seg om den nevnte kampen for å stanse Sovjetunionens og Japans ekspansjonsplaner, mens den andre dreier seg om kampen for en ordning med nasjonale kvoter. En studie av disse to sakene gir også innsyn i næringen som helhet. I tillegg til å kartlegge hvalfangstnæringens politiske innflytelse vil det også være viktig å gi en fremstilling av utviklingen innen hvalfangstreguleringen i denne perioden, altså siste halvdel av 1950-tallet. Med begrepet norsk hvalfangstpolitikk, mener jeg den politikken regjeringen utformet og som blant annet ble presentert på de årlige møtene i Den internasjonale hvalfangskommisjonen (IWC). For å kunne gi et godt svar på problemstillingen er det nødvendig å besvare flere underliggende spørsmål. Hvalfangstselskapene organiserte seg tidlig gjennom dannelsen av Norges Hvalfangstforbund. Dette var en organisasjon som kjempet for at hvalfangstredernes interesser ble ivaretatt. Hvalfangstrederne var i tillegg representert i Hvalrådet. Dette var et statlig organ som hadde en rådgivende funksjon i regjeringens utarbeidelse av den norske hvalfangstpolitikken. Følgende spørsmål blir derfor viktige i mitt arbeid: Hvilken rolle spilte Norges Hvalfangstforbund i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken? Hvordan opererte næringens representanter for å få gjennomslag for sine interesser i Hvalrådet? Det vil også være nødvendig å kartlegge sammenhengen mellom Hvalrådet og regjeringen. I hvilken grad var Hvalrådets uttalelser utslagsgivende for den endelige norske hvalfangstpolitikken? Bortsett fra tiden da Norge stod utenfor Den internasjonale hvalfangstkonvensjonen, sendte landet hvert år en delegasjon til kommisjonens årlige møter. Det vil være viktig å undersøke i hvilken grad næringen var representert i disse delegasjonene. Møtte den norske delegasjonen med bundet mandat, eller hadde den en viss frihet til å forhandle? Mot slutten av oppgaven ønsker jeg å se komparativt på hvalfangstnæringens politiske innflytelse i forhold til landbruket og fiskerinæringen i den samme perioden. Oppnådde hvalfangstnæringen større politisk innflytelse sammenliknet med disse næringene, og hva skyldtes i tilfelle dette?