Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Topic

Nordmenn

Publication year

Between 2000 and 2025

Results 30 resources

Abstracts

Bathie, C., & Pett, J. (2019). The Four Ladies of Prydz Bay: notes on the naming of a submarine formation in Australian Antarctic Territory. The Victorian Naturalist. https://www.thefreelibrary.com/The+Four+Ladies+of+Prydz+Bay%3A+notes+on+the+naming+of+a+submarine...-a0586015723

View on www.thefreelibrary.com
Tjernshaugen, A. (2018). Hvaleventyret : hvordan vi nesten utryddet det største dyret som har levd. Kagge.

Historien om jakten på blåhvalen, verdens største dyr. Blåhvalen var nær ved å bli utryddet av den moderne hvalfangsten med raske båter, sprenggranater og harpunkanon. Lenge utgjorde Vestfold verdens hvalfangstsentrum, og på det meste forlot ti tusen norske menn familien og dro på hvalfangst i fremmede farvann. Det var et blodslit, og et eventyr. Helt fra starten kom det advarsler om at hvalene kunne bli utryddet. For blåhvalen var det på nære nippet. Underarten i Antarktis, som blir aller størst, regnes fortsatt som kritisk truet. I sluttspillet om blåhvalens skjebne ble Norge utfordret av både Storbritannia og Nazi-Tyskland, Japan og Sovjetunionen, som kastet seg inn i kampen om Sørishavets rikdommer. "Hvaleventyret" er en medrivende historie om blåhvalen og hvalfangsten. Den forteller om hvalenes årlige trekk mellom isen og varmere hav, om hvalfangernes livsfarlige pionerferder i polhavene, og om kampen for å redde de siste blåhvalene.
Stephenson, R. B., & [Barr, S. (2017). Norway and the Antarctic. The Erebus and Terror Press.
Zalzal, K. S. (2017). Benchmarks: February 5, 1931 and February 20, 1935: Antarctic firsts for women. Earth. https://www.earthmagazine.org/article/benchmarks-february-5-1931-and-february-20-1935-antarctic-firsts-women/

View on www.earthmagazine.org
Blackadder, J. (2015). Frozen voices: Women, silence and Antarctica. In B. Hince, R. Summerson, & A. Wiesel (Eds.), Antarctica : music, sounds and cultural connections (pp. 169–177). Australian National University Press.

This chapter explores a different kind of Antarctic silence: the silencing of certain stories and voices. It’s the silence of the earliest female travellers to Antarctica.The voices of the earliest female travellers are silent and their stories remain untold, partly because there’s no place for them in the dominant Antarctic narrative of exploration and conquest. Reimagining them through fiction is one way — though with potential pitfalls — to ‘unfreeze’ those stories.
Dyrhaug, T. (2015). Kaptein Melsom. Et spennende liv som hvalfanger og skipsreder. Njotarøy : årsskrift, 2015. https://www.notteroyhistorielag.no/kaptein-melsom/

1912 fikk Nøtterøy en ny innbygger. Hvalfangeren H. G. Melsom var vendt hjem fra et hvalfangerliv i det fjerne Østen og kjøpte hus på Ørsnes. Her startet han opp en ny fase i livet, som skipsreder. Høydepunktet i hans karriere var trolig da hvalskuta «Lancing» dro om bord den første hvalen fra en opphalingsslipp i hekken på båten. Med dette var den virkelige pelagiske hvalfangsten i gang. Historien om «Lancing» som det første hvalkokeriet som kunne dra en hel hval om bord, er vel kjent og beskrevet. Dette var starten på den pelagiske hvalfangsten som brakte hvalfangsten inn i en ny fase. Men historien om hvalfangeren og rederen fra Nøtterøy, som var en av dem som sto bak, har ikke vært særlig kjent. Med god hjelp fra barnebarnet Henrik Melsom Henriksen, har Tore Dyrhaug skrevet ned denne historien.

View on www.notteroyhistorielag.no
O’Connell, F. (2015). Leadership lessons from the race to the South Pole : why Amundsen lived and Scott died. Praeger.

A project management expert identifies methods for running any project successfully based on lessons learned from the exploits of two storied explorers.
Aasheim, S. P. (2014). Polare strøk. Skippere og fangstfolk. Den nye tid. In Norske eventyrere (pp. 59–150, 203–216). Forl. Tom & Tom.
Blackadder, J., & Berg, E. K. (2014). Kanten av isødet. Juritzen.

Roman om tre kvinner fra Sandefjord og kampen om å komme først til Antarktis. Sandefjord 1930. Ingrid er gift med byens hvalkonge, Lars Christiansen. Hun har drømt om å reise til Antarktis siden hun var barn, og nå har ektemannen lovet å ta henne med på en av hvalbåtene. Betingelsen er at hun har med seg en kvinnelig ledsager, og den deprimerte enken Mathilde blir motvillig rekruttert. Samtidig sitter Lillemor Rachlew i London og ønsker mest av alt å bli første kvinne i Antarktis. Hun får høre om reisen til Ingrid, og får lurt seg med på samme båt rett før den forlater Cape Town. Kappløpet mot et livsfarlig isøde er i gang, og reisen vil bli skjebnesvanger for alle de tre kvinnene. Denne fascinerende romanen er basert på virkelige hendelser. Vi blir tatt med til 1930-årenes Sandefjord, til hvalfangstindustriens gullalder, og blir kjent med tre kvinner som kjempet ikke bare for sin selvstendighet, men også for sin plass i historien.
Bruijn, J. R., & Schokkenbroek, J. C. A. (2013). Did a Dutch company kill whales with tax payers’ money after world war II? In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 29–36). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Garmel, H. (2013). Oral sources at the whaling museum: from speech to text and exhibition. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 113–122). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Jones, R. T. (2013). Cetus soveticus: exotic and collective cultures of Soviet whaling within the 1960s. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 93–99). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Lund, H. Ø., & Berg, S. F. (2011). Bildeberetninger. Mediebegivenheter. Polprospekter. In Norske polarheltbilder : 1888-1928 (pp. 150–155, 208–211, 256–287). Nasjonalbiblioteket Press.
Adie, S., Basberg, B. L., & Lange, A. (2009). The first Antarctic whaling season of Admiralen (1905–1906): the diary of Alexander Lange. Polar Record, 45(3), 243–263. https://doi.org/10.1017/S0032247408008024

The first factory ship of the so-called modern era of Antarctic whaling was Admiralen, arriving together with two smaller catcher boats in the South Shetland Islands in January 1906, after a period of whaling in the Falkland Islands. The expedition leader was Alexander Lange, a Norwegian whaler with a long experience from whaling in northern Norway and Spitsbergen. He kept a diary for a considerable period and this covered several whaling voyages. The one dealing with the pioneer Antarctic season of 1905–1906 has been translated from Norwegian into English and is presented here with an introduction that places the expedition into its wider context.

View on www.cambridge.org
Vogt, D. (2008). Vår glemte polarhelt : Carsten Borchgrevink og Southern Cross-ekspedisjonen 1898-1900. Aschehoug.
Christensen, O. (2007). Fra selfangstskuter til vitenskapelige ekspedisjonsskip. Svend Foyn og ishavsekspansjonen fra Sør-Norge. Norsk sjøfartsmuseum. Årbok, 2006, 43–75. https://doi.org/oai:urn.nb.no:no-nb_digitidsskrift_2019051381002_001 URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019051381002_001

View on urn.nb.no
Børresen, D. I. (2006). The black book of 1913 - a means of disciplining whaling employees. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History II : new perspectives (Vol. 31, pp. 39–48). Sandefjordmuseene.
Barr, S. (2004). Ekspedisjoner og begivenheter. In E.-A. Drivenes & H. D. Jølle (Eds.), Norsk polarhistorie: Vol. 1 : Ekspedisjonene (pp. 411–421). Gyldendal.
Bernhardt, P. B. (2004). Flytende fabrikker – de norske hvalkokeriene. In H. W. Andersen, T. Borgersen, T. Brandt, K. O. Eliassen, O. S. Stugu, & A. Øfsti (Eds.), Fabrikken (pp. 517–529). Scandinavian Academic Press/Spartacus Forlag. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:990422485824702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2011062108114

View on urn.nb.no
Børresen, D. I. (2004). På hvalfangst under sovjetstjernen. In Arbeiderhistorie (Vol. 2004, pp. 127–146). Universitetsforl. https://doi.org/oai:urn.nb.no:no-nb_digitidsskrift_2018070981054_001 URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018070981054_001

View on urn.nb.no

Last update from database: 3/1/25, 3:17 AM (UTC)