Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.
Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.
Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.
Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.
Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.
Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.
Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.
Your search
Results 4 resources
-
I denne oppgaven er forekomsten av fasescintillasjoner på GNSS-signaler over deler av Dronning Maud Land i Antarktis kartlagt, ved bruk av scintillasjonsmottakere på Troll stasjonen (geografiske koordinater: 72.0◦S, 2.5◦Ø, magnetiske koordinater: 62.8◦S, 47.8◦Ø) og SANAE IV (geografiske koordinater: 71.7◦S, 2.8◦V, magnetiske koordinater: 62.0◦S, 45.0◦Ø). Ionosfæren i dette området er lite studert tidligere, og dette er de første resultatene som presenteres fra det nylig etablerte Troll ionosfæriske observatoriet. Den første delen av oppgaven er en statistisk studie hvor forekomsten av scintillasjoner i 2018 er kartlagt. Hovedfunnet i denne studien er at høye fasescintillasjoner kun forekommer ved høy geomagnetisk aktivitet, forekomsten av scintillasjoner er høyere postmidnatt enn premidnatt og at scintillasjoner forekommer både innenfor og nord for den statistiske auroraovalen. I denne oppgaven er det også gjennomført to kasusstudier, en fra februar 2018 og en fra mars 2018. Kasusstudiene brukte satellittdata fra solvinden, Swarm, DMSP og bakkebaserte instrumenter: scintillasjonsmottakere, magnetometere og Superdarn, fra både den nordlige og sørlige halvkule. Hovedfunnene fra kasusstudiene er at scintillasjoner på Troll og Sanae kan assosieres med partikkelnedbør, sterke vestgående strømmer og høye konveksjonshastigheter. De viste også en hvis symmetri i forekomsten av scintillasjoner, men scintillasjonene var kraftigere og var til stede over en lengre tidsperiode i Antarktis enn på Færøyene.
-
Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) har blitt funnet i blodprøver fra sørjo (Catharacta maccormicki) tatt i løpet av hekkesesongen i kolonien i Svarthamaren (Dronning Mauds land, Antarktis). For å undersøke om disse konsentrasjonene i sørjo stammer fra dietten i hekkesesongen, sammenligner denne oppgaven biomagnifisering i to næringskjeder. Ved innenlands kolonien Svarthamaren spiser sørjoene nesten utelukkende egg og unger fra antarktisk petrell (Thalassoica antarctica), og petrellene spiser fisk og krepsdyr. I den kystnære kolonien ved Dumont D’Urville (DDU, Adélie Land), spiser sørjoene hovedsakelig egg og unger fra Adélie pingviner (Pygoscelis adeliae). Væskekromatografi-massespektrometri (LC/MS) ble brukt for å måle PFAS i mageinnhold og egg fra antarktisk petrell, og i blodprøver fra sørjo, Adélie pingvin-unger, og antarktisk petrellunger og -voksne. Stabile isotoper (δ13C and δ15N) ble også analysert som diettdeskriptorer. Resultatene ble slått sammen med resultater fra tidligere studier fra begge koloniene for å oppnå et datasett for sørjo og dens diett ved både Svarthamaren og DDU. Datasettet ble brukt for å beregne biomagnifiseringsfaktor (BMF) og trofisk magnifisering faktor (TMF) for de detekterte PFASene i de to næringskjedene. Ved Svarthamaren var PFUnA over deteksjonsgrensen i alle matriksene, men var ikke tilstede i enkelte prøver. Andre detekterte PFASer var Perfluoroktyl sulfonat (PFOS), Perfluorononanoate (PFNA), Perfluorodecanoate (PFDcA), Perfluoroundecanoate (PFUnA), Perfluorododecanoate (PFDoA), Perfluorotridecanoate (PFTriA) and Perfluorotetradecanoate (PFTeA). PFAS konsentrasjonene økte oppover i næringskjeden, hvorav nivåene for alle detekterte PFASer var høyest hos sørjo. Ved DDU var PFAS konsentrasjonene lavere, men mønsteret var sammenlignbart med det i Svarthamaren. Forgrenet PFOS ble kvantifisert i sørjo fra DDU, men var ikke over deteksjonsgrense i andre matrikser. Byttedyrene hadde flere PFASer over deteksjonsgrensen i Svarthamaren sammenliknet med DDU. Vi beregnet BMF og TMF for alle detekterte PFASer i Svarthamaren, men kun for PFOS, PFNA, PFDcA og PFUnA i DDU fordi bare disse ble funnet i både sørjo og pingvinene. BMF for PFOS var høyere enn forventet i vanlige predator-bytte forhold i begge koloniene, noe som peker på en ukjent kilde. Biomagnifikasjonsverdiene for andre PFASer var varierende, men sammenliknbare mellom koloniene. PFAS-konsentrasjonene i sørjo fra begge kolonier og i antarktisk petrell reflekterer sannsynligvis eksponering utenfor Antarktis i løpet av vinteren. De detekterte konsentrasjoner i Adélie pingviner er ikke høye nok for å forklare de høye PFAS-nivåene i sørjoene i DDU. Derfor, i DDU, disse PFAS-nivåer kommer fra andre byttedyr enten innenfor regioner eller mest sannsynligvis fra utenfor Antarktis.
Explore
Topic
- Dronning Maud Land
- Antarktis (1)
- aurora (1)
- bygninger (1)
- ekspedisjoner (1)
- energi (1)
- forskning (1)
- geomagnetiske stormer (1)
- historie (1)
- internasjonal (1)
- ionosfæren (1)
- kjemiske analyser (1)
- klimaendringer (1)
- Maudheim (Antarktis) (1)
- Maudheimekspedisjonen (1)
- NBSAE 1949-52 (1)
- Norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjon (1)
- NSBX 1949-52 (1)
- ornitologi (1)
- petreller (1)
- pingviner (1)
- politikk (1)
- romfysikk (1)
- samarbeid (1)
- sjøfugler (1)
- sørlys (1)
- teknologi (1)
- toksikologi (1)
- Troll forskningsstasjon (1)
- vitenskap (1)
Resource type
Publication year
-
Between 2000 and 2025
(4)
-
Between 2000 and 2009
(1)
- 2008 (1)
- Between 2010 and 2019 (2)
-
Between 2020 and 2025
(1)
- 2020 (1)
-
Between 2000 and 2009
(1)
Online resource
- yes (4)