Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Topic

Antarktis

Resource type

Thesis

Results 20 resources

Abstracts

Skjæveland, A. H. (2020). Ionosfæriske scintillasjoner på GNSS-signaler over Dronning Maud Land, Antarktis: statistikk og kasusstudier [Universitetet i Oslo]. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-81461

I denne oppgaven er forekomsten av fasescintillasjoner på GNSS-signaler over deler av Dronning Maud Land i Antarktis kartlagt, ved bruk av scintillasjonsmottakere på Troll stasjonen (geografiske koordinater: 72.0◦S, 2.5◦Ø, magnetiske koordinater: 62.8◦S, 47.8◦Ø) og SANAE IV (geografiske koordinater: 71.7◦S, 2.8◦V, magnetiske koordinater: 62.0◦S, 45.0◦Ø). Ionosfæren i dette området er lite studert tidligere, og dette er de første resultatene som presenteres fra det nylig etablerte Troll ionosfæriske observatoriet. Den første delen av oppgaven er en statistisk studie hvor forekomsten av scintillasjoner i 2018 er kartlagt. Hovedfunnet i denne studien er at høye fasescintillasjoner kun forekommer ved høy geomagnetisk aktivitet, forekomsten av scintillasjoner er høyere postmidnatt enn premidnatt og at scintillasjoner forekommer både innenfor og nord for den statistiske auroraovalen. I denne oppgaven er det også gjennomført to kasusstudier, en fra februar 2018 og en fra mars 2018. Kasusstudiene brukte satellittdata fra solvinden, Swarm, DMSP og bakkebaserte instrumenter: scintillasjonsmottakere, magnetometere og Superdarn, fra både den nordlige og sørlige halvkule. Hovedfunnene fra kasusstudiene er at scintillasjoner på Troll og Sanae kan assosieres med partikkelnedbør, sterke vestgående strømmer og høye konveksjonshastigheter. De viste også en hvis symmetri i forekomsten av scintillasjoner, men scintillasjonene var kraftigere og var til stede over en lengre tidsperiode i Antarktis enn på Færøyene.

View on urn.nb.no
Garmel, H., & Gustavsson, A. (2010). “Det må gå!” : en kulturhistorisk studie av hvalfangerhustruer i Vestfold 1930-1968 [Universitetet i Oslo]. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-24325

I denne masteroppgaven har jeg med utgangspunkt i kvinner bosatt i og rundt Sandefjord kommune i Vestfold, sett nærmere på kvinnenes side av hvalfangsthistorien, og undersøkt hvordan hvalfangernes hustruer opplevde hverdagen med og uten ektemennene ved sin side under den pelagiske hvalfangsten i tidsrommet 1930-1968. Oppgavens hovedproblemstilling, ”hvalfangerhustruer, en gruppe sterke kvinner?” er inspirert av moderne kjønnsteori og kjønnsforskning, og stiller spørsmålstegn ved flere sentrale påstander i den eneste andre boken om hvalfangerhustruene i Vestfold, nemlig høyskolelæreren og forfatteren Jorunn Vesterlids bok Hvalfangerkoner og barn forteller fra 1992. Oppgaven er videre en kvalitativ studie, og bygger i hovedsak på muntlige kilder. Hovedkildene er egne intervjuer med tidligere hvalfangerhustruer og en hvalfanger, i tillegg til minnematerialet etter Jorunn Vesterlid, som også består av intervjuer med forhenværende hvalfangerhustruer. I tillegg består oppgavens kildegrunnlag av et supplerende kildemateriale som blant annet består av en privat brevsamling, foto og avisutklipp. Oppgaven består av totalt fire analysekapitler, som på ulike måter belyser og besvarer problemstillingen. I det første kapittelet ser jeg nærmere på hvalfangerhustruenes arbeid, og studerer både arbeidet til hvalfangerhustruene som bodde på gård, og arbeidet til hvalfangerhustruer som bodde i byen eller tettbygde strøk. Sentrale spørsmål er hvorvidt hvalfangerhustruenes arbeid skilte seg fra øvrige, samtidige kvinners arbeid, samt om mennenes fravær førte til at kvinnene fikk større ansvar. Denne diskusjonen fortsettes i kapittel tre, hvor jeg diskuterer kvinnenes arbeid og hverdagsliv under andre verdenskrig. I kapittel fire tar jeg for meg hvalfangerhustruenes fritid, og undersøker om de tilbrakte mye tid sammen under mennenes fravær, en diskusjon som igjen belyser hvorvidt kvinnene opplevde at de var del av en spesiell gruppe, eller et kollektiv som hvalfangerhustruer. Det siste analysekapittelet omhandler kvinnenes følelser, og jeg spør hvordan det var å leve med en ektemann som var fraværende store deler av året, og som i tillegg hadde et tidvis farlig yrke. På bakgrunn av analysen har jeg kommet frem til en hovedkonklusjon, hvor jeg hevder at hvalfangerhustruene nødvendigvis ikke var sterkere enn andre kvinner, men at de som følge av mennenes fravær likevel måtte takle så vel et utvidet ansvar som ekstra utfordringer. Jeg finner heller ikke at det medfører riktighet å omtale hvalfangerhustruene som en egen gruppe kvinner til enhver tid, til tross for at det forekom anledninger hvor kvinnene opplevde så vel liknende erfaringer som samhold.

View on urn.nb.no
Roberts, P. (2010). A frozen field of dreams : science, strategy, and the Antarctic in Norway, Sweden, and the British empire, 1912-1952 : a dissertation submitted to the Department of History and the Committee on graduate studies of Stanford University in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy. Peder William Chellew Roberts.
Widerøe, T., & Drivenes, E.-A. (2006). Is, fly og skip : oppdagelse og kartlegning med fly i Øst-Antarktis 1929-1939 [Universitetet i Tromsø]. https://munin.uit.no/handle/10037/468

View on munin.uit.no
Gjølme, E. G. (2002). Spenningssøking i Norsk Antarktis Ekspedisjon 1999-2001. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Hølen, J. C. (2002). Glede og motivasjon på Norsk Antarktis ekspedisjon 1999-2001. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Åsnes, A. (2001). Energetisk elektronnedbør over Antarktis. Universitetet i Bergen.
Nilsen, F. (2000). Etableringen av Norsk polarinstitutt i 1948 : gammel vin i nye skinnsekker? [Universitetet i Tromsø]. https://munin.uit.no/handle/10037/3329

View on munin.uit.no
Rolstad, C. E. (2000). The large-scale dynamics of Jutulstraumen drainage basin, East Antarctica. Unipub forlag.
Melvold, K. (1999). Impact of recent climate on glacier mass balance : studies on Kongsvegen, Svalbard and Jutulstraumen, Antarctica. University of Oslo.
Murvold, H. K. (1998). I helters spor : Sydpolsekspedisjonens kulturelle organisasjon. Universitetet i Bergen.
Lie, E. (1995). Akkumulering av tungmetaller i en antarktisk næringskjede : hovedoppgave i naturmiljøkjemi. Universitetet i Trondheim.
Lorentsen, S.-H. (1995). Reproductive effort in the Antarctic petrel Thalassoica antarctica : the effect of parental body size and condition. Norwegian Institute for Nature Research (NINA).
Davidsen, D. (1988). Bildebehandlingsmetoder i fremstilling av digitale satelittkart over Antarktis. Universitetet i Oslo.
Luraas, R., & Kjærvik, A. (1986). Norge i Antarktis [Norsk journalisthøgskole]. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081009131

View on urn.nb.no
Osnes, K. K. (1985). Peptide hydrolases of Antarctic krill, Euphausia superba. Norwegian Institute of Technology, University of Trondheim.
Hvidsten, J. (1979). Prosessering av sonarbøyedata fra Antarktis. Universitetet i Bergen, Seismological Observatory.
Syrstad, E. (1973). Analyse av tidejordsmålinger på Sydpolen. Universitetet i Bergen.
Bratteng, O. M. (1968). En undersøkelse av det polare F-lag ved hjelp av satelittsignaler. [Nordlysobservatoriet].
Smedal, G. (1930). Erhvervelse av statshøihet over polarområder [Gyldendal]. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205137

View on urn.nb.no

Last update from database: 3/1/25, 3:17 AM (UTC)