Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.
Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.
Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.
Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.
Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.
Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.
Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.
Your search
Results 7 resources
-
Over seks tiår fylte glinsende fett fra hundretusenvis av hval råstoffbehov til multinasjonale konserners margarin- og såpeprodukter. Hoffleverandørene var norske hvalfangere. Fra spekkjelene like etter århundreskiftet ble fyrt opp på Sør-Georgia til det flytende kokeriet Kosmos IV ankret opp i Sandefjord på slutten av 1960-tallet, skulle hvalfangst dominere og forme utviklingen av finansmarked, konsumvarer og kapitalisme i Norge. Dette er en fortelling om eksplosivt voksende rikdom og merkevarebygging, men også en biologisk tragedie. Et nådeløst møte mellom jordens største dyr, effektiv fangsteknologi og konsumindustri. Dette er en flerfasettert historie om et kapitalfattig lands industrialisering, skattesky redere og multinasjonale fettkjemper, men også om ubegrensede offer og tap. Om norsk polarimperialisme og globalt salg utfordret av stormakter og skiftende konjunkturer. Dette er historien om "Den siste olje".
-
John Maynard Keynes’ activities on the stock market are well known. One company in which he bought stocks was the Hector Whaling Company Ltd., London – a comparatively small and little known company founded in 1928. The director of this company was Rupert Trouton. He had worked with Keynes for the Government during the First World War, was his student at Cambridge, and became a close partner in the City from the 1920s and onwards. The reason why Keynes invested in Hector was obviously his association with Rupert Trouton. The first part of this paper explores briefly the development of the Hector Whaling Company and its origins in Norway. The main part analyses the relationship between Trouton and Keynes. The focus is on their co-operation relating to Hector Whaling, but their relationship regarding various other businesses, as well as on the personal level, is also described. The paper is based on studies of the Keynes archives in Cambridge as well as newly available archives of the Hector company. The analysis provides new insights to the more general question on the motivations and decisions behind Keynes’ stock market investments as well as the internationalization of the whaling industry in the 1920s and 30s.
-
Helt siden Bouvetøya ble norsk biland i 1930 har denne øya langt sør i Atlanterhavet vært del av vår polare identitet og historie. Gjennom tidene har øya likevel ikke vært gjenstand for stor oppmerksomhet. Siden 1930 har det heller ikke vært gitt noen samlet omtale til Stortinget av forhold som angår forvaltningen av dette området. Regjeringen mener det nå er tid for å gjøre Bouvetøya bedre kjent gjennom en melding til Stortinget. Denne meldingen har derfor som mål å beskrive Bouvetøya, og gi en bred fremstilling av ulike forhold når det gjelder rettslige rammebetingelser, forvaltning og aktivitet på øya og i havområdene rundt. Regjeringen fremmer også en melding til Stortinget som omhandler norske interesser og politikk i Antarktis, herunder de norske bilandene Dronning Maud Land og Peter I Øy, heretter omtalt som Antarktismeldingen. 1 Tradisjonelt har de tre bilandene Bouvetøya, Dronning Maud Land og Peter I Øy vært omtalt sammen. Bouvetøya ligger nord for Antarktistraktatens virkeområde, og er ubestridt norsk territorium. Regjeringen har derfor funnet det hensiktsmessig å legge frem en egen melding om norske interesser og politikk for Bouvetøya. Spørsmål som gjelder Bouvetøya håndteres som en integrert del av norsk politikk. Dette inne- bærer å gjøre norsk lovgivning gjeldende for øya i den grad det er hensiktsmessig, og å sørge for at lovgrunnlaget er tilpasset behovene. I denne meldingen om Bouvetøya beskrives intern lovgivning så vel som det folkerettslige rammeverket, og ret- tighetene og pliktene som følger av dette, herunder retten til naturressurser og plikten til å ta vare på miljøet. Det gis en egen omtale av de stats- rettslige sidene ved øya, og av at det vil bli vurdert om disse og andre forhold bør reguleres i en egen lov.
-
Norge gjorde i 2009 krav på økonomiske soner utenfor Bouvetøya og Dronning Maud Land. Slike krav fører i følge Lov om økonomiske soner med seg forpliktelser som over tid får konsekvenser for Sjøforsvaret. l den økonomiske sonen som ble erklært utenfor fastlands-Norge på 1970-tallet har det vært Kystvakten som har opprettholdt juridiksjon, overvåket miljøet og kontrollert fisket. Norske og utenlandsk fartøyer har alt begynt å fiske i norsk økonomisk sone utenfor Bouvetøya. Det foregår i dag en rivende utvikling av teknologi for gruvedrift på store havdyp. Statlige og kommersielle private aktører posisjonerer seg aktivt for å kunne utnytte naturressursene i Sørishavet. Denne forfatteren mener at det vil tvinge seg fram et behov for stedlig overvåkning, kontroll og miljøvern i de norske økonomiske sonene i Antarktis. Det eksisterer ingen robust søk- og redningstjeneste i Antarktis. Siden Norge har gjort territorielle krav har vi også en moralsk forpliktelse om å kunne komme skipbrudne og syke til unnsetning i disse områdene. Overvåkning og hevding av juridiksjon i slike store og fjerntliggende havområder vil bli komplisert og dyrt. Kystvakten har i dag verken fartøyer eller personell for å kunne utføre dette. Rundt 2020 vil de store kystvaktskipene Nordkapp, Senja og Andenes være rundt 40 år og nærme seg tidspunktet for utfasing. Klimaendringene fører til migrasjon av fisk nordover mot kaldere vann i Barentshavet, og det vil derfor bli behov for fiskeriinspeksjoner lenger nord enn i dag. Kystvakten trenger å anskaffe store erstatningsfartøy for Nordkapp-klassen, og ved prosjekteringen bør man ta høyde for at Norge også vil ha behov for en kystvaktkapasitet i Antarktis. For å redusere risikoen for over- eller feilinvesteringer vil jeg gjennomgå hvordan en allerede i dag kan benytte satellitter for å kartlegge skipstrafikken i de norske områdene i sør. Ut fra dette bakgrunnsmaterialet kan Forsvaret anslå hvor mange fartøyer som vil være nødvendig å ha i sør.
Explore
Topic
- økonomi
- Antarktis (1)
- Bouvetøya (3)
- Dronning Maud Land (1)
- forvaltning (1)
- havrett (1)
- historie (1)
- hvalfangere (1)
- hvalfangst (2)
- hvalfangstindustri (3)
- hvalfangstselskaper (1)
- hvalindustri (3)
- internasjonal politikk (1)
- jus (1)
- Lars Christensen (1)
- lovgivning (1)
- miljøovervåking (1)
- miljøvern (1)
- naturressurser (2)
- Norge (2)
- Norvegia ekspedisjonen (1)
- overvåking (1)
- pelagisk (4)
- politikk (1)
- skipsfart (1)
- Sørishavet (5)
- utenrikspolitikk (1)
Resource type
- Book (1)
- Book Section (1)
- Journal Article (3)
- Report (1)
- Thesis (1)