Your search

Isen i Antarktis smelter ikkje med det første, men store endringar er undervegs i havet. Havvatnet rundt Antarktis er iskaldt, men nå observerer vi at varmare vatn strøymer innunder den flytande delen av is-kappen. Om denne utviklinga ikkje stopper vil meir innlandsis strøyme ut i havet og føre til at havnivået vil stige med fleire meter. Det er langt frå sikkert at dette vil skje, men det er eit veldig viktig klimaspørsmål som vi må forstå betre. Difor har Uni Research med støtte av Forskingsrådet og Polarinstituttet bygd fleire havobservatorium for å kunne gi eit tidleg varsel dramatisk endringar.

Fram mot grunnlovsjubileet i 2014 vil det bli utarbeidet nasjonale rammefortellinger om utvalgte epoker og tema i kystens historie. Fortellingene lanseres under overskriften Fortellinger om kyst-Norge. Siden oppstarten i 2009 har det blitt produsert seks hefter. Det første heftet, Kyst- og havlandet viser bredden i norsk kysthistorie, og finnes også i engelsk utgave. Siden har heftet Riksvei nr. 1 tatt for seg maritim infrastruktur, Ressursar til låns og Den norsk arktiske torsken og verden har lagt vekt på sild og torsk sin betydning for norsk fiskeri- og kysthistorie. Videre formidler heftene Verdens Fraktemenn og Åkeren kan òg være blå sentrale sider ved norsk sjøfartshistorie og fremveksten av havbruksnæringen, to næringer som også i dag utgjør sentrale deler av det kystvendte næringslivet i Norge. Det siste heftet så langt, det syvende i rekken, handler om norsk hvalfangsthistorie, og har fått tittelen Hval, veid, fangst og norske kyster. Her blir hvalfangstens historie fulgt fra de eldste tiders fangst med enkle midler og nyttiggjørelse av strandede hvaler, til den ekspansive utviklingen av industrialisert hvalfangst både ved norskekysten og ved fjerne kyster i Sydishavet, og de konsekvenser dette fikk. Teksten er Jan Erik Ringstads verk, mens Sølvi Vik har vært billedredaktør. Museum Vest har koordinert den tekniske produksjonen og kontakten mellom forfatter og Redaksjonsrådet. Medlemmer i redaksjonsrådet har vært Pål Christensen fra Museum Nord, Jo van der Eyden fra Etatsmuseet for Kystverket, Per G. Norseng fra Norsk Maritimt Museum og Bjørg Christophersen, Anders Haaland og Årstein Svihus fra Museum Vest. Direktoratene og nettverksmuseene håper at de nasjonale rammefortellingene vil være til glede, ettertanke og nytte for alle kystkulturinteresserte, og at de kan bidra til et historisk perspektiv på nåtidens og framtidens utfordringer. Direktoratene og museene tar gjerne imot spørsmål eller synspunkter på prosjektet. Les mer om Fortellinger om kyst-Norge på www.kyst-norge.no. 10. oktober 2011 På østsiden av Larviksfjorden skjærer den lille bukta Rekkevik inn i det kuperte landskapet. På sletta innerst i bukta lå Colin Archers båtbyggeri hvor polarskipet Fram ble bygget. Like bak båtbyggeriet åpner det seg en åtte meter bred kløft som smalner av innover. Da man i 1914 skulle grave en brønn ytterst i denne kløfta, støtte man på noen meget store knokler som man hogg seg gjennom for å få brønnen tilstrekkelig dyp. De avhogde fragmentene ble innsendt til universitetet, hvor man fastslo at det var knokler av grønlandshval. Grønlandshvalen er en av tre hvalarter som lever hele sitt liv i Arktis – de andre to er hvithvalen og narhvalen. Funnstedet lå noe over 40 meter fra strandlinjen, fire, fem kilometer utenfor raet. En analyse av funnet indikerer at hvalen kan ha kjørt seg fast i kløfta da denne lå på ca. 30 meters dyp, og druknet. Klimaet må da ha vært høyarktisk, og dateringen ble satt til ca. 10 000 f. Kr. Hvalen følger mennesket i tid og rom. Det finnes knapt en kyst der mennesker har bodd uten at hval og andre sjøpattedyr har vært del av deres ressursgrunnlag. Fra kysten har man sett hvalens mektige ”blåst” og kraftige bevegelser. Iblant strandet store eksemplarer og ga opphav til mytiske forestillinger og inspirasjon til avbildninger. Hvalen kan altså følges 10-12 000 år tilbake langs våre kyster. Vi skal møte den i noen tekster fra norrøn tid av, diskutere ulike fangstprinsipper og omtale Svend Foyns granatharpun. Fra vår egen kyst skal vi følge fangsten til en rekke felt kloden rundt, især til Antarktis med annekteringer av store landområder i hvalfangstens kjølvann. En rekke aktører fortjener omtale, både investorer, arbeidere, motstandere, forskere, politikere og de som ble igjen hjemme da flåten dro av sted. Målet er at heftet skal bidra til kunnskap om viktige linjer i norsk hvalfangsthistorie.

ROALD AMUNDSEN (1872-1928), a Norwegian polar explorer and national hero. The first man to find and sail through the North-West Passage, and the first to set foot on the South Pole. NORWEGIAN HERITAGE is a series of illustrated books about our most important and best-known national icons. The respective titles introduce major personalities from the worlds of art and literature, science and sports, but also the many natural wonders of the country, as well as significant historical periods and cultural expressions. Each book offers an updated introduction to readers who wish to familiarize themselves with a given subject.

De satte seg nesten uvirkelige mål. De skulle erobre de siste uoppdagede steder på kloden. Kan deres egenskaper og lederstil fortelle oss hvorfor noen lyktes bedre enn andre? Nansen var først ute. Skituren over Grønland hadde gitt ham ukuelig vågemot: Nå var målet Nordpolen. Siden ville Amundsen samme vei. Britene festet blikket på Antarktis. Først Schackleton, så Scott. Fire menn med store drømmer, sterk vilje, kraftig ego. Som vi vet, skulle ekspedisjonene føre til triumf . og tragedie. I sin nye bok skildrer Ragnar Kvam jr. noen av polarhistoriens mest dramatiske kapitler. Han setter søkelyset på hvem de er, disse fire lederskikkelsene. Hva var det som drev dem? Hvordan ledet de sine menn? Kan deres egenskaper og lederstil fortelle oss hvorfor noen lyktes bedre enn andre? Gjennom fire fortellinger får leseren et fascinerende portrett av "de fire store", av deres evne til å skape motivasjon og lagånd, av deres psykiske utrustning og evne til å takle ekstreme situasjoner. Kvams mål er å kaste nytt lys over det som i siste instans virkelig bestemmer deres måte å lede på deres personlighet.

This project was undertaken by the Norwegian Polar Institute for the Norwegian Petroleum Directorate (Oljedirektoratet) as support for planning of marine geophysical surveys offshore from Dronning Maud Land (DML), Antarctica. The project was carried out by scientists Olga Pavlova and Jan-Gunnar Winther at the Norwegian Polar Institute under the direction of Morten Sand at the Norwegian Petroleum Directorate. The main objectives of the project were to: a) calculate 10-day average historical (i.e., 1978-1996) sea ice concentrations off DML for the months of December through April b) identify the minimum and maximum sea ice extent occurring in the period 1978-1996 c) present the above information graphically. Daily microwave satellite data covering the period 1978-1996 with 25 x 25 km spatial resolution were used as basis for this study (see text below for description of data set).