Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Topic
Online resource

Results 6 resources

  • I denne masteroppgaven har jeg med utgangspunkt i kvinner bosatt i og rundt Sandefjord kommune i Vestfold, sett nærmere på kvinnenes side av hvalfangsthistorien, og undersøkt hvordan hvalfangernes hustruer opplevde hverdagen med og uten ektemennene ved sin side under den pelagiske hvalfangsten i tidsrommet 1930-1968. Oppgavens hovedproblemstilling, ”hvalfangerhustruer, en gruppe sterke kvinner?” er inspirert av moderne kjønnsteori og kjønnsforskning, og stiller spørsmålstegn ved flere sentrale påstander i den eneste andre boken om hvalfangerhustruene i Vestfold, nemlig høyskolelæreren og forfatteren Jorunn Vesterlids bok Hvalfangerkoner og barn forteller fra 1992. Oppgaven er videre en kvalitativ studie, og bygger i hovedsak på muntlige kilder. Hovedkildene er egne intervjuer med tidligere hvalfangerhustruer og en hvalfanger, i tillegg til minnematerialet etter Jorunn Vesterlid, som også består av intervjuer med forhenværende hvalfangerhustruer. I tillegg består oppgavens kildegrunnlag av et supplerende kildemateriale som blant annet består av en privat brevsamling, foto og avisutklipp. Oppgaven består av totalt fire analysekapitler, som på ulike måter belyser og besvarer problemstillingen. I det første kapittelet ser jeg nærmere på hvalfangerhustruenes arbeid, og studerer både arbeidet til hvalfangerhustruene som bodde på gård, og arbeidet til hvalfangerhustruer som bodde i byen eller tettbygde strøk. Sentrale spørsmål er hvorvidt hvalfangerhustruenes arbeid skilte seg fra øvrige, samtidige kvinners arbeid, samt om mennenes fravær førte til at kvinnene fikk større ansvar. Denne diskusjonen fortsettes i kapittel tre, hvor jeg diskuterer kvinnenes arbeid og hverdagsliv under andre verdenskrig. I kapittel fire tar jeg for meg hvalfangerhustruenes fritid, og undersøker om de tilbrakte mye tid sammen under mennenes fravær, en diskusjon som igjen belyser hvorvidt kvinnene opplevde at de var del av en spesiell gruppe, eller et kollektiv som hvalfangerhustruer. Det siste analysekapittelet omhandler kvinnenes følelser, og jeg spør hvordan det var å leve med en ektemann som var fraværende store deler av året, og som i tillegg hadde et tidvis farlig yrke. På bakgrunn av analysen har jeg kommet frem til en hovedkonklusjon, hvor jeg hevder at hvalfangerhustruene nødvendigvis ikke var sterkere enn andre kvinner, men at de som følge av mennenes fravær likevel måtte takle så vel et utvidet ansvar som ekstra utfordringer. Jeg finner heller ikke at det medfører riktighet å omtale hvalfangerhustruene som en egen gruppe kvinner til enhver tid, til tross for at det forekom anledninger hvor kvinnene opplevde så vel liknende erfaringer som samhold.

  • This investigation assessed an international two-woman team engaged in a 97-day traverse of Antarctica. Measures consisted of preexpedition personality assessments; expedition weekly ratings of individual and team status and work performance; postexpedition semistructured interview. Both participants scored relatively highest on the Multidimensional Personality Questionnaire (MPQ) Absorption scale, the Personality Characteristics Inventory (PCI) Work and Positive Expressivity scales and lowest on the PCI Verbal Aggressiveness scale. One member reported sensed presence experiences, which served as an important motivating factor when fatigued or disappointed about daily progress. Enjoyment and awe of the environment were significant aspects of the daily trek and sources of psychological strength. Advantages of the co-equal dyad were evident in the cooperative nature of decision making and substantial similarities in approach to solving problems. Differences from the usual military command structure in decision-making processes and implications for planetary expeditions are discussed.

  • Further details regarding the landing made by Klarius Mikkelsen in the Tryne Islands, Vestfold Hills, East Antarctica, are given, being derived mainly from newspaper accounts made by Leif Sørsdal. All involved in the landing on 20 February 1935 have been identified, details of material left in the depot under the raised flag are given, and more extended information relating to the voyage to and from the site and the area generally are presented. Some comparison is made between Sørsdal's accounts and others. While the national importance of the landing was commented on, only Sørsdal apparently realised (but did not state) the insular nature of the site. Recent observations at the site suggest that its location is 68°22′38.22″S, 78°24′50.10″E, rather than that previously stated; bracing of the flagpole itself has been modified at some stage since its erection. Finally, some discussion is made regarding on-going questions relating to the accepted time on board ship, and possible consequences of errors.

  • Exploratory activities of Norwegians, particularly those directed by Lars Christensen, off eastern Antarctica are discussed briefly in relation to contemporary Antarctic investigations and politics. The interests of Norway there and Christensen's role in establishing an understanding of the local coastline are indicated. Particular attention is paid to the landing made by Klarius Mikkelsen in the Vestfold Hills, East Antarctica, on 20 February 1935. Note is taken of the site's recent re-discovery, and the symbolic role of the landing in the national aspirations of Norway, Britain, and Australia is discussed. Mikkelsen operated under commercial and scientific interests promoted by Christensen, and his landing was, at least in published material, seen as an extension of them. However, there is a suggestion that not only had a new Norwegian land been discovered, and a landing made, but that a claim to it was at least considered. Such a claim was not appropriate given previous agreements between Norway and Britain. The site's location and environs are discussed, as are subsequent flights over it and visits made there by Australian expeditioners. The ambiguity associated with claims that Caroline Mikkelsen was the first woman to land on the Antarctic mainland is also examined. Since Mikkelsen's site was on an island within the Tryne Group, to the north of Davis station, if a mainland location is required to establish such an event, then an alternative (Scullin Monolith) is proposed; however, on this occasion four women were involved, but who was first ashore remains uncertain.

Last update from database: 3/1/25, 3:17 AM (UTC)