Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.
Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.
Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.
Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.
Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.
Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.
Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.
Your search
Results 4 resources
-
Norge gjorde i 2009 krav på økonomiske soner utenfor Bouvetøya og Dronning Maud Land. Slike krav fører i følge Lov om økonomiske soner med seg forpliktelser som over tid får konsekvenser for Sjøforsvaret. l den økonomiske sonen som ble erklært utenfor fastlands-Norge på 1970-tallet har det vært Kystvakten som har opprettholdt juridiksjon, overvåket miljøet og kontrollert fisket. Norske og utenlandsk fartøyer har alt begynt å fiske i norsk økonomisk sone utenfor Bouvetøya. Det foregår i dag en rivende utvikling av teknologi for gruvedrift på store havdyp. Statlige og kommersielle private aktører posisjonerer seg aktivt for å kunne utnytte naturressursene i Sørishavet. Denne forfatteren mener at det vil tvinge seg fram et behov for stedlig overvåkning, kontroll og miljøvern i de norske økonomiske sonene i Antarktis. Det eksisterer ingen robust søk- og redningstjeneste i Antarktis. Siden Norge har gjort territorielle krav har vi også en moralsk forpliktelse om å kunne komme skipbrudne og syke til unnsetning i disse områdene. Overvåkning og hevding av juridiksjon i slike store og fjerntliggende havområder vil bli komplisert og dyrt. Kystvakten har i dag verken fartøyer eller personell for å kunne utføre dette. Rundt 2020 vil de store kystvaktskipene Nordkapp, Senja og Andenes være rundt 40 år og nærme seg tidspunktet for utfasing. Klimaendringene fører til migrasjon av fisk nordover mot kaldere vann i Barentshavet, og det vil derfor bli behov for fiskeriinspeksjoner lenger nord enn i dag. Kystvakten trenger å anskaffe store erstatningsfartøy for Nordkapp-klassen, og ved prosjekteringen bør man ta høyde for at Norge også vil ha behov for en kystvaktkapasitet i Antarktis. For å redusere risikoen for over- eller feilinvesteringer vil jeg gjennomgå hvordan en allerede i dag kan benytte satellitter for å kartlegge skipstrafikken i de norske områdene i sør. Ut fra dette bakgrunnsmaterialet kan Forsvaret anslå hvor mange fartøyer som vil være nødvendig å ha i sør.
-
This article focuses on three emerging law of the sea issues for states cooperating in management of the Antarctic and its maritime area. The first of these is no newcomer: How to regulate the dramatic increase in illegal, unregulated and unreported fishing of Patagonian toothfish (Dissostichus eleginoides) in the Southern Ocean? The second question, according to the letter of the UN Convention on the Law of the Sea, awaits the countries claiming sovereignty over portions of territory in the Antarctic 10 years from the entry into force of the Convention for each of them. The question here is what to do with the requirement contained in that Convention relating to the submission of information on the outer limit of the continental shelf beyond 200 nautical miles to the Commission on the Continental Shelf? Finally, there is a third tricky question: Who is competent to regulate, and accordingly to ban, mineral activities in the Southern Ocean seabed? Is it the International Seabed Authority as the global body, or the Antarctic Treaty Consultative Parties through their regional cooperation? This question may well never be put on the policy agenda for any global forum; but it may well be posed at any time and by any third party, whether in the UN General Assembly or, more likely, in the Assembly of the International Seabed Authority.
Explore
Topic
- havrett
- Antarktis (1)
- Antarktistraktaten (1)
- Bouvetøya (1)
- Dronning Maud Land (1)
- fiskeri (1)
- hvalfangst (2)
- hvalfangstkvoten (1)
- hvalfredningsspørsmål (1)
- hvalindustri (1)
- internasjonal (2)
- internasjonal rett (1)
- jus (2)
- kontinentalsokkel (1)
- miljøovervåking (1)
- miljøvern (1)
- naturressurser (1)
- Norge (1)
- økonomi (1)
- pelagisk (2)
- politikk (1)
- Sørishavet (4)
Resource type
- Book (1)
- Book Section (1)
- Journal Article (2)
Publication year
-
Between 1900 and 1999
(2)
-
Between 1920 and 1929
(1)
- 1928 (1)
-
Between 1970 and 1979
(1)
- 1974 (1)
-
Between 1920 and 1929
(1)
-
Between 2000 and 2025
(2)
-
Between 2000 and 2009
(1)
- 2000 (1)
-
Between 2010 and 2019
(1)
- 2013 (1)
-
Between 2000 and 2009
(1)