Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Reset search

Topic

pelagisk

Online resource

Results 57 resources

Abstracts

Basberg, B. L. (2019). Regulating the Natural Resources in the Antarctic Region: A Historical Review. In A. R. D. Sanders, P. T. Sandvik, & E. Storli (Eds.), The political economy of resource regulation : an international and comparative history, 1850-2015 (pp. 259–276). UBC Press.
Berge, A. (2019). Den siste olje. Octavian forlag AS.

Over seks tiår fylte glinsende fett fra hundretusenvis av hval råstoffbehov til multinasjonale konserners margarin- og såpeprodukter. Hoffleverandørene var norske hvalfangere. Fra spekkjelene like etter århundreskiftet ble fyrt opp på Sør-Georgia til det flytende kokeriet Kosmos IV ankret opp i Sandefjord på slutten av 1960-tallet, skulle hvalfangst dominere og forme utviklingen av finansmarked, konsumvarer og kapitalisme i Norge. Dette er en fortelling om eksplosivt voksende rikdom og merkevarebygging, men også en biologisk tragedie. Et nådeløst møte mellom jordens største dyr, effektiv fangsteknologi og konsumindustri. Dette er en flerfasettert historie om et kapitalfattig lands industrialisering, skattesky redere og multinasjonale fettkjemper, men også om ubegrensede offer og tap. Om norsk polarimperialisme og globalt salg utfordret av stormakter og skiftende konjunkturer. Dette er historien om "Den siste olje".
Tjernshaugen, A. (2018). Hvaleventyret : hvordan vi nesten utryddet det største dyret som har levd. Kagge.

Historien om jakten på blåhvalen, verdens største dyr. Blåhvalen var nær ved å bli utryddet av den moderne hvalfangsten med raske båter, sprenggranater og harpunkanon. Lenge utgjorde Vestfold verdens hvalfangstsentrum, og på det meste forlot ti tusen norske menn familien og dro på hvalfangst i fremmede farvann. Det var et blodslit, og et eventyr. Helt fra starten kom det advarsler om at hvalene kunne bli utryddet. For blåhvalen var det på nære nippet. Underarten i Antarktis, som blir aller størst, regnes fortsatt som kritisk truet. I sluttspillet om blåhvalens skjebne ble Norge utfordret av både Storbritannia og Nazi-Tyskland, Japan og Sovjetunionen, som kastet seg inn i kampen om Sørishavets rikdommer. "Hvaleventyret" er en medrivende historie om blåhvalen og hvalfangsten. Den forteller om hvalenes årlige trekk mellom isen og varmere hav, om hvalfangernes livsfarlige pionerferder i polhavene, og om kampen for å redde de siste blåhvalene.
Bruijn, J. R., & Schokkenbroek, J. C. A. (2013). Did a Dutch company kill whales with tax payers’ money after world war II? In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 29–36). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Garmel, H. (2013). Oral sources at the whaling museum: from speech to text and exhibition. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 113–122). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Jones, R. T. (2013). Cetus soveticus: exotic and collective cultures of Soviet whaling within the 1960s. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 93–99). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Ringstad, J. E. (2013). Whaling, lobbying and politics. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 151–164). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Roberts, P. (2013). The friend who outstayed his welcome? Johan Hjort and the difficulties of bringing science to bear upon whaling. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 139–149). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Røsset, G., Rae, J., & Basberg, B. L. (2013). De flytende kokeriene : telegraf - Willem Barendsz (II). Novus.

Denne boken viser med tekst og bilder utviklingen av hvalkokeriene fra de første dampskipene ble ombygget like etter 1900. Den viser hvordan det i mange år fortsatt også ble brukt seilskip, og hvordan skipene gradvis ble større og bedre utrustet. Gradvis ble de til «flytende fabrikker».
Garmel, H. (2010). Whalers’ wives in Vestfold, Norway during the pelagic period. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History III : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 18th and 19th of June 2009 (Vol. 33, pp. 161–168). Vestfoldmuseene IKS, avd. Hvalfangstmuseet.
Ringstad, J. E. (2010). Who owns the history of whaling? The norwegian whaling industry and the writing of modern whaling history. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History III : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 18th and 19th of June 2009 (Vol. 33, pp. 11–24). Vestfoldmuseene IKS, avd. Hvalfangstmuseet.
Ringstad, J. E. (2008). Helse og helbred sønnafor verden. Litt om legetjenester og helsetilstand blant hvalfangere. In P. Evtun, O. Strøm, & K. W. Wefring (Eds.), Mdisinhistorie til sjøs: Vol. Årbok 2008. Medisinsk historielag, Syhehuset i Vestfold.
Thorsen, E., & Kolle, N. (2007). Hval og politikk : hvalfangstnæringens rolle i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken på 1950-tallet. Universitetet i Bergen.

Siste halvdel av 1950-tallet var en viktig periode i norsk hvalfangst. Norge, som tidligere hadde vært den dominerende hvalfangstnasjonen, var som resultat av hard konkurranse kommet på defensiven i forhold til de andre hvalfangstnasjonene. Den høye hvaloljeprisen, som blant annet var forårsaket av Europas fettbehov i kjølvannet av den andre verdenskrig, resulterte i at nye nasjoner etter krigen engasjerte seg i hvalfangst. For å sikre seg en størst mulig andel av totalkvoten ønsket Sovjetunionen og Japan nå å foreta en kraftig utbygging av sine fangstflåter, noe som ville gjøre situasjonen enda vanskeligere for den norske hvalfangstnæringen. Det var av største viktighet at denne ekspansjonen ble stoppet, siden dette spørsmålet i norske hvalfangstkretser ble oppfattet som et være eller ikke være for norsk hvalfangst. De norske hvalfangstselskapene startet derfor en kampanje for å få regjeringen til å stanse de to landenes utbyggingsplaner. Mitt hovedfokus i denne oppgaven vil være å belyse hvalfangstnæringens rolle i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken på 1950-tallet. For å kunne gi et svar på dette spørsmålet har jeg tatt for meg to av hvalfangstpolitikkens viktigste saker dette tiåret. Den første dreier seg om den nevnte kampen for å stanse Sovjetunionens og Japans ekspansjonsplaner, mens den andre dreier seg om kampen for en ordning med nasjonale kvoter. En studie av disse to sakene gir også innsyn i næringen som helhet. I tillegg til å kartlegge hvalfangstnæringens politiske innflytelse vil det også være viktig å gi en fremstilling av utviklingen innen hvalfangstreguleringen i denne perioden, altså siste halvdel av 1950-tallet. Med begrepet norsk hvalfangstpolitikk, mener jeg den politikken regjeringen utformet og som blant annet ble presentert på de årlige møtene i Den internasjonale hvalfangskommisjonen (IWC). For å kunne gi et godt svar på problemstillingen er det nødvendig å besvare flere underliggende spørsmål. Hvalfangstselskapene organiserte seg tidlig gjennom dannelsen av Norges Hvalfangstforbund. Dette var en organisasjon som kjempet for at hvalfangstredernes interesser ble ivaretatt. Hvalfangstrederne var i tillegg representert i Hvalrådet. Dette var et statlig organ som hadde en rådgivende funksjon i regjeringens utarbeidelse av den norske hvalfangstpolitikken. Følgende spørsmål blir derfor viktige i mitt arbeid: Hvilken rolle spilte Norges Hvalfangstforbund i utformingen av den norske hvalfangstpolitikken? Hvordan opererte næringens representanter for å få gjennomslag for sine interesser i Hvalrådet? Det vil også være nødvendig å kartlegge sammenhengen mellom Hvalrådet og regjeringen. I hvilken grad var Hvalrådets uttalelser utslagsgivende for den endelige norske hvalfangstpolitikken? Bortsett fra tiden da Norge stod utenfor Den internasjonale hvalfangstkonvensjonen, sendte landet hvert år en delegasjon til kommisjonens årlige møter. Det vil være viktig å undersøke i hvilken grad næringen var representert i disse delegasjonene. Møtte den norske delegasjonen med bundet mandat, eller hadde den en viss frihet til å forhandle? Mot slutten av oppgaven ønsker jeg å se komparativt på hvalfangstnæringens politiske innflytelse i forhold til landbruket og fiskerinæringen i den samme perioden. Oppnådde hvalfangstnæringen større politisk innflytelse sammenliknet med disse næringene, og hva skyldtes i tilfelle dette?
Walløe, L., Barthelmess, K., Gambell, R., Ohsumi, S., & Komatsu, M. (2005). Learning from the Antarctic whaling : report and proceedings. International Symposium Commemorating Centennial of the Antarctic Whaling, 99 s.
Basberg, B. L. (2004). Whalers, explorers and scientists: historical perspectives on the development of the antarctic whaling industry. In A. Elzinga, T. Nordin, D. Turner, & U. Wråkberg (Eds.), Antarctic challenges : historical and current perspectives on Otto Nordenskjöld’s Antarctic expedition 1901-1903 (Vol. 5, pp. 25–38). Royal Society of Arts and Sciences.
Elstad, Å. (2004). Den første norske oljealderen. In E.-A. Drivenes & H. D. Jølle (Eds.), Norsk polarhistorie: Vol. 3 : Rikdommene (pp. 275-[315]). Gyldendal.
Elstad, Å., & Finstad, B.-P. (2004). Ein grådig fangstnasjon? In E.-A. Drivenes & H. D. Jølle (Eds.), Norsk polarhistorie: Vol. 3 : Rikdommene (pp. 319-[387]). Gyldendal.
Sale, R. (2002). Antarctica. In To the ends of the Earth : the history of Polar exploration (pp. 146–219). HarperCollins.

This text provides an insight into the early history of the Polar regions, and tells the stories of Man's first exploration of the Arctic and Antarctic, and subsequent expeditions. The history of individual Polar expeditions has been told many times, but usually only as personal accounts of individual adventures. This misses the overall context of polar exploration - why the British depended on ponies, or plant-eating animals (on the only continent where plants don't grow), why Franklin's men perished when the local Eskimos were eking out an existence around them (and reporting Franklin's demise), and why the Scandinavians were always better than anybody else. The first map of Antarctica was produced in 1556 - the Vikings visited the Arctic 1,000 years before. In 2001, the US Base at the South Pole is manned 365 days a year. The book tells the whole story of how the two last wildernesses, at either end of the world, were discovered, conquered and tamed.
Hart, I. B. (2001). Pesca: the history of Compañia Argentina de Pesca Sociedad Anónima of Buenos Aires: an account of the pioneer modern whaling and sealing company in the Antarctic. Aidan Ellis.
Jenssen, H. L. (1999). Den første olje. In Ambra : Sandefjordmuseene årbok (Vol. 1999, pp. 11–24). Sandefjordmuseene.

Custom feed

Last update from database: 3/1/25, 3:17 AM (UTC)

Your search

Results 57 resources

Explore

Topic

Resource type

Publication year

Online resource