Antarktis-bibliografi er en database over den norske Antarktis-litteraturen.

Hensikten med bibliografien er å synliggjøre norsk antarktisforskning og annen virksomhet/historie i det ekstreme sør. Bibliografien er ikke komplett, spesielt ikke for nyere forskning, men den blir oppdatert.

Norsk er her definert som minst én norsk forfatter, publikasjonssted Norge eller publikasjon som har utspring i norsk forskningsprosjekt.

Antarktis er her definert som alt sør for 60 grader. I tillegg har vi tatt med Bouvetøya.

Det er ingen avgrensing på språk (men det meste av innholdet er på norsk eller engelsk). Eldre norske antarktispublikasjoner (den eldste er fra 1894) er dominert av kvalfangst og ekspedisjoner. I nyere tid er det den internasjonale polarforskninga som dominerer. Bibliografien er tverrfaglig; den dekker både naturvitenskapene, politikk, historie osv. Skjønnlitteratur er også inkludert, men ikke avisartikler eller upublisert materiale.

Til høyre finner du en «HELP-knapp» for informasjon om søkemulighetene i databasen. Mange referanser har lett synlige lenker til fulltekstversjon av det aktuelle dokumentet. For de fleste tidsskriftartiklene er det også lagt inn sammendrag.

Bibliografien er produsert ved Norsk Polarinstitutts bibliotek.

Your search

Reset search

Topic

oppdagelsesreiser

Online resource

Results 158 resources

Page 1 of 8

Abstracts

Engeland, S., & Engeland, S. (2021). Dronning Maud Land: der ingen skulle tru at det var fjell ... In Høyde over havet : hvordan fjellene våre ble målt og satt på kartet (pp. 270–289). Fri flyt AS.
Norén, K.-G. (2021). Roald Amundsens Sydpolsexpedition 1909-1912. In Polarexpeditionernas proviant: 1872-1949 (pp. 296–322). Nielsen & Norén Förlag.
Tahan, M. R. (2021). The return of the South Pole sled dogs : with Amundsen’s and Mawson’s antarctic expeditions. Springer Nature.
Tahan, M. R. (2019). Roald Amundsen’s sled dogs : the sledge dogs who helped discover the South Pole. Springer.
Norén, K.-G. (2018). Kapten Roald Amundsen: I vargskinnspäls och textil. Blir först på Sydpolen. In Polarfararnas kläder : på liv och död (pp. 124–156). Nielsen & Norén.
Riffenburgh, B., & Kløver, G. O. (Red. ). (2017). Carsten Borchgrevink and the Southern Cross Expedition, 1898-1900. The Fram Museum.
Riffenburgh, B. (Red. ), & Kløver, G. O. (Red. ). (2016). C.A. Larsen : explorer, whaler & family man. The Fram Museum.
Tahan, M. R. (2016). The canine explorers – the sled dogs who helped Roald Amundsen reach the South Pole. Journal of Antarctic Affairs, 3(July 2016), 31–50.

One hundred Greenland dogs were purchased by Roald Amundsen from the Royal Greenland Trading Company in September 1909 ostensibly for a North Pole expedition, but secretly to use to reach the South Pole. Amundsen considered the dogs “equipment”. He was a complicated character in a very different time. And he compulsively pursued his mission. His actions perhaps are seen differently from the 21st century perspective and in light of our evolving attitude toward animals, especially dogs. This paper presents the facts of what happened concerning the sled dogs, using Amundsen’s own statements in his books, diaries, and letters, as well as the expedition members’ journal entries and personal letters. It focuses on the dogs who made Amundsen’s exploration possible, and who helped humankind discover the final undiscovered part of our world. Amundsen began his Norwegian expedition with 97 sturdy canine souls, who were taken on board the Fram near the coast of Kristiansand in August 1910. Through births and deaths on the ship during their five-month journey south, the dogs’ number swelled to 116 upon arrival in Antarctica. Adults and puppies alike withstood the roller-coaster ride of the Fram on the ocean waters, the heat of the tropics near the equator, and the freezing winter of Antarctica. Taking into account the birth of puppies on the ship and at their Antarctic home Framheim, the actual number of dogs involved in this significant moment in history doubles to over two hundred. But, after initially nurturing and protecting the dogs, Amundsen proceeded to cull them throughout the expedition, slaughtering those he deemed unnecessary or weak, and destroying those who had served their purpose. Amundsen began his South Pole trek in October 1911 with 52 brave canines, and returned with 11, as a result of unnatural, forced attrition. The dogs were nearly starved; at times when they were fed, it was the flesh of their fallen comrades they were given to line their empty stomachs. And yet the dogs all performed their roles brilliantly, even when death was their reward. The sled dogs were the heart and power of the South Pole expedition. The intent of this article is to shine a light on the dogs’ population, accomplishments, and sacrifices, and to give them their due recognition and place in history.
Blackadder, J. (2015). Frozen voices: Women, silence and Antarctica. In B. Hince, R. Summerson, & A. Wiesel (Eds.), Antarctica : music, sounds and cultural connections (pp. 169–177). Australian National University Press.

This chapter explores a different kind of Antarctic silence: the silencing of certain stories and voices. It’s the silence of the earliest female travellers to Antarctica.The voices of the earliest female travellers are silent and their stories remain untold, partly because there’s no place for them in the dominant Antarctic narrative of exploration and conquest. Reimagining them through fiction is one way — though with potential pitfalls — to ‘unfreeze’ those stories.
Lund, V. (2015). The great white silence : den offisielle filmen om Robert Falcon Scotts sydpolekspedisjon og en vurdering av ekspedisjonen. Maritimt Magasin Historie, 2015(3), 12–33.
O’Connell, F. (2015). Leadership lessons from the race to the South Pole : why Amundsen lived and Scott died. Praeger.

A project management expert identifies methods for running any project successfully based on lessons learned from the exploits of two storied explorers.
Aasheim, S. P. (2014). Polare strøk. Skippere og fangstfolk. Den nye tid. In Norske eventyrere (pp. 59–150, 203–216). Forl. Tom & Tom.
Amundsen, R. (2014). [Bir kəşfiyyatçı kimi həyatım]. Alatoran.
Blackadder, J., & Berg, E. K. (2014). Kanten av isødet. Juritzen.

Roman om tre kvinner fra Sandefjord og kampen om å komme først til Antarktis. Sandefjord 1930. Ingrid er gift med byens hvalkonge, Lars Christiansen. Hun har drømt om å reise til Antarktis siden hun var barn, og nå har ektemannen lovet å ta henne med på en av hvalbåtene. Betingelsen er at hun har med seg en kvinnelig ledsager, og den deprimerte enken Mathilde blir motvillig rekruttert. Samtidig sitter Lillemor Rachlew i London og ønsker mest av alt å bli første kvinne i Antarktis. Hun får høre om reisen til Ingrid, og får lurt seg med på samme båt rett før den forlater Cape Town. Kappløpet mot et livsfarlig isøde er i gang, og reisen vil bli skjebnesvanger for alle de tre kvinnene. Denne fascinerende romanen er basert på virkelige hendelser. Vi blir tatt med til 1930-årenes Sandefjord, til hvalfangstindustriens gullalder, og blir kjent med tre kvinner som kjempet ikke bare for sin selvstendighet, men også for sin plass i historien.
Johnson, C. W. (2014). The Third Expedition, 1910-1912: Antarctica and the Southern Ocean. In Ice ship : the epic voyages of the polar adventurer Fram (pp. 205–270). ForeEdge.
Blackadder, J. (2013). Women, whales and Antarctica. In J. E. Ringstad (Ed.), Whaling and History IV : papers presented at a symposium in Sandefjord on the 20th and 21st of June 2013 (Vol. 35, pp. 49–58). Commander Chr. Christensen’s Whaling Museum.
Sandholm, U. A. (2013). Sydpolfarerne Per Savio og Ole Must : liv i grenseland. Temahefter Aas Sandholm.
Simonsen, A. H. (2013). Tryggve Gran : is, luft og krig. Cappelen Damm.
Blix, A. S. (2012). Roald Amundsen: Forsker eller grobian? Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, 88(1), 1–22.

Roald Amundsens (1872-1928) liv og bedrifter er fremstilt i en rekke biografier, men det er oppdageren og eventyreren som blir tillagt mest vekt, mens vitenskapsmannen og forskeren tidvis underkjennes. Professor i arktisk biologi ved Universitetet i Tromsø, Arnoldus Schytte Blix, er kritisk til mye av det biografiske arbeidet som er gjort, og mener det er et åpent spørsmål om kontorhistorikere og journalister har noen reell mulighet til fullt ut å forstå Roald Amundsens situasjon og reaksjoner. Artikkelen er basert på et foredrag med en rekke illustrasjoner i Det Norske Videnskabs-Akademi, 17. november 2011.
Pedersen, J. S., & Curtis, P. (2012). The Mapping of Antarctica. The Map House.

Page 1 of 8

Custom feed

Last update from database: 3/1/25, 3:17 AM (UTC)

Your search

Results 158 resources

Explore

Topic

Resource type

Publication year

Online resource